En folkekirke i identitetskrise

Under åpningen av Kirkemøtet 2022 uttalte kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum at «kirken skal være mer for flere». Dette var også fokus for strategiplanen lagt av Kirkemøtet i 2021, med utdypende ord om kirkelig identitet, kirken som møteplass, en inkluderende, mangfoldig arbeidsplass og frivillighetens arena. Dette er store ord som sikkert gjør godt for de som skrev dem ned, men praksisen i dette er dessverre uklart.

Strategien bygger dessuten særs lite på ordene Jesus sa til Sebedeus-brødrene og til Bartimeus i Jeriko, til tross for at 2022-talen til Raaum ga inntrykk av at denne frasen skulle være veiledende for Den norske kirkes strategi 2022-2029. Som hun sa: « (…) overskriften bygger i bunn og grunn bygger på et spørsmål Jesus stiller flere ganger til mennesker han møter: – Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Troen i sentrum

Sentralt for strategien er hva Den norske kirke har å gi til samfunnet utenfor, slik som kristendommen som bærer av vår kulturarv, kirken som en støttespiller for lokalsamfunnet m.m.

Disse verdiene forvalter vi som kirke først og fremst gjennom punkt 1.1 i strategiplanen: «Kirken forkynner evangeliet til mennesker gjennom hele livet». Men dette evangeliet har en tendens til å bli glemt. Derfor må kirkens fundament og verdi i troen på Jesus Kristus understrekes, så vi ikke rives bort i arbeidet med diakoni, rekruttering og bygging av en levende kirke.

Misjonsbefalingen

I evangeliet etter Markus gir Jesus kjennetegn for dem som blir frelst gjennom troen: de skal drive ut onde ånder i hans navn, tale nye tungemål og ta slanger i hendene. De vil være uskadet av dødelig gift og skal gjøre mennesker friske ved håndspåleggelse. Dette er den lengste misjonsbefalingen nedskrevet i Bibelen; den lengste av befalingene vi har bygget vår kirke på. Hvis Den norske kirke skal stå slik den er i dag uten å miste sin identitet, er det første punkt strategiplanen vi må bygge alt annet ut fra.