Den pidestallen jeg ble plassert på, tilhører noen andre
KRISTENLEDER: «Nå er det viktig at du venter med sex til du er gift, slik at du kan forkynne seksuell renhet med frimodighet». Selv om det nå er 13 år siden jeg fikk høre dette, kjenner jeg ennå at det knytter seg i magen av tanken på den korte samtalen.
PASTOR: Simon Stisen var tidligere pastor i pinsemenigheten Oasen Mandal. Det ble han fordi han ønsket å peke flere mennesker i retning av nåden.
Privat
Sitatet over var den spontane reaksjonen fra en eldre kollega da han hørte jeg hadde blitt pastor som 22-åring.
La det være sagt med en gang: Jeg er ikke imot kristen forkynnelse om å vente med sex til ekteskapet og hadde heller ingen skjeletter i skapet som kunne frarøve meg frimodigheten. Dessuten var jeg også enig med min kollega i at ekteskapet var ordningen for seksualitet. Hva var det da som var problemet, og hvorfor husker jeg ennå denne samtalen så godt etter alle disse år?
Det var flere premisser i utsagnet hans jeg allerede da opplevde problematisk. Kunne jeg bare forkynne frimodig rundt noe jeg selv evnet å etterleve? Er det slik at jeg kun kan snakke frimodig om å vente med sex til ekteskapet dersom jeg selv har klart å gjøre det?
