Vi må aldri relativisere jødehat
DEN NORSKE KIRKE: Kompetanseheving omkring det jødiske er en høy prioritet og er godt i gang. Samtidig er det sider i relasjonen mellom kristendom og jødedom, kirke og synagoge, som er nødt til å modnes og arbeides med over tid.
KIRKEN OG JØDER: Her mottok preses Olav Fykse Tveit og leder i Mellomkirkelig råd Kristine Sandmæl rapporten som gir sterk kritikk til Den norske kirke. Anne Sender, som ikke selv har sittet i utvalget, kommenterer rapporten.
Erlend Berge
80 års-markeringen av avslutningen av 2. verdenskrig, Jødisk museums initiativ til å pusse snublesteiner og pilegrimsvandring til synagogen i Oslo, aktualiserer Den norske kirkes historie og relasjon til det jødiske.
I mange år har prester, biskoper og andre knyttet til Den norske kirke markert deportasjonsdagen 26. november, blant annet ved å pusse snublesteiner. Høsten 2024 oppfordret Bispemøtet alle menigheter til å markere deportasjonsdagen, og det ble utviklet egne liturgiske ressurser for dette.
Det hviler en erkjennelse av kirkens unnfallenhet i forkant av holocaust i vår selvforståelse, og denne ble igjen artikulert i utredningen om Den norske kirke i møte med jødedom og jøder som kom i fjor. Denne har det siste året vært en prioritet i alle deler av kirken. Som kirke er vi en del av hele den kulturkrets som var ansvarlige for det forferdelige som skjedde under andre verdenskrig. Det er et ansvar vi ikke kan løpe fra, og som vi stadig må aktualisere for å ikke glemme.
