Nytt misjonsarbeid skal nå utenlandske sjøfolk

Ole Andreas Wastvedt slutter snart som kretsleder for Midthordland i Indremisjonsforbundet (ImF) og vil bli misjonær blant utenlandske sjøfolk i norske havner.

Den nye organisasjonen heter Havnemisjonen, melder Sambåndet som er ImFs hovedorgan.

Havnemisjonen ble registrert i Brønnøysundregistrene 14. september med Wastvedt som styreleder og kona Anette Toft Wastvedt som styremedlem. Planen er at det forberedende arbeidet skal komme i gang fra nyttår.

I Brønnøysundregistrene står det at Havnemisjonen er en forening som skal «forkynne evangeliet om Jesus Kristus og gi velferdstjenester» utenlandske sjøfolk i Bergen, men også i andre havner i Norge ved hjelp av «havnemisjonærer og velferdsarbeidere». Planen er også å dele ut nytestamenter og annen kristen litteratur på sjøfolkenes språk.

Dette ligner mye på en satsning Wastvedts tidligere arbeidsgiver, Den indre Sjømannsmisjon (DISM), har brukt en del ressurser på de senere årene og som han fikk innsikt i da han jobbet der. Norway Seaman’s Mission er organisasjonens «misjons- og velferdsarbeid blant utenlandske cruiseskipmannskap.» De har fem stasjoner i Norge, en i hver av byene Stavanger, Ålesund og Honningsvåg og to i Bergen.

– Lite frø

Wastvedt (41) er utdannet i økonomi og IT-ledelse og var tidligere områdearbeider for Norsk Luthersk Misjonssamband i Finnmark. Når han snart er ferdig i Indremisjonsforbundet, skal han i et halvår vikariere som økonomi- og administrasjonsmedarbeider i halv stilling hos P7 Kristen Riksradio. Der jobbet han også fra 2008 til 2015. Samtidig med vikariatet skal han jobbe med den nye misjonsorganisasjonen.

Wastvedt er forsiktig i omtalen av organisasjonen han står bak.

– Dette er et frø og ikke noen omfattende sak ennå. Enten får det vokse, eller så blir det borte. Alt må jo begynne et sted, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Jeg vet ikke hvor dette ender. Jeg går bare på Guds befaling.

– Du opplever dette som et kall?

– Ja, jeg har et kall til misjon. Det er hoveddrivkraften min. Og det handler både om misjonsbefalingen og den diakonale biten, om kristen nestekjærlighet og omsorgen for mennesker som er langt hjemmefra. Jeg brenner for og har lyst til å være havnemisjonær, sier han og forteller at mange av sjøfolkene kommer fra Filippinene, andre fra land som Indonesia, India og Maldivene eller fra Sør-Amerika og Afrika. Det er også en del øst-europeere på skipene. I alt ble det registrert sjøfolk fra rundt 150 ulike land i Bergen i 2019.

– Mange av sjømennene på cruiseskip har kone og barn i hjemlandet. De går gjerne på timåneders kontrakter og ser familien sin 1 til 2 måneder i året. Noen av dem lever ganske heftige liv og ofrer mye, sier Wastvedt til KPK.

Mens han jobbet i DISM fikk han god innsikt i arbeidet de har for sjøfolk, og han deltok noe som frivillig etter at han sluttet som ansatt i organisasjonen.

– Man trenger ikke reise langt for å nå verdens folkeslag. En jeg samtalte med, opplevde å bli far mens han var på havet, og han fikk se barnet sitt først på Skype. Andre får vite at mor eller far er død mens de er på jobb, og noen får vite at kona har forlatt dem og vil skilles. Vi får del i både sorger og gleder, sier Wastvedt til Sambåndet.

Havnemisjonen får kontor i Straume Forum på Sotra der også ImF og P7 Kristen Riksradio holder til. Senere kan det bli aktuelt med lokaler tettere på havna i Bergen.

– Men vi er ikke helt der ennå, sier Wastvedt.

Økonomi

– Hvordan skal arbeidet finansieres?

– Jeg har noen muntlige avtaler med folk som vil bidra, men det økonomiske er ikke på plass ennå fordi jeg ikke har hatt mulighet til å jobbe så mye med det, sier Wastvedt.

Derfor er arbeidet med å sikre økonomien den første oppgaven han skal gå løs på.

Han vil gå i dialog med Havnevesenet i Bergen og ser gjerne at kristne forsamlinger i byen blir med på laget. Det er også naturlig å kontakte cruiseselskaper og andre sjøfartsaktører med tanke på økonomiske og praktiske bidrag.

– Det er ønskelig å drive en velferdsstasjon på havna i Bergen, men det enkleste er kanskje bare å gå ombord i båtene og møte folk i byssa eller på pauserommet, bli kjent med dem og gi dem et nytestamente. Den modellen er rimeligere enn å leie kostbare lokaler sentralt i Bergen, sier Wastvedt.

Han påpeker at Norge er forpliktet av internasjonale avtaler til å yte velferd til utenlandske sjøfolk i norske havner. I Bergen har tilbudet etter hans oppfatning vært magert.

Han ser gjerne at Havnemisjonen inngår et samarbeid med næringsliv og offentlige aktører.

– Bergen Havn disponerer for eksempel 40.000 kvadratmeter med lokaler, sier han.

Wastvedt tror behovet for velferdstjenester bare vil øke framover og viser til prognoser som spår at 2022 vil bli et rekordår for cruisetrafikken i Norge.

Ønsker ikke konflikt

Wastvedt tror ikke Den indre Sjømannsmisjon er svært begeistret for at han har startet Havnemisjonen, og opprinnelig hadde han ingen planer om noen ny virksomhet.

– Ville du helst ha jobbet med havnemisjon under DISMs paraply?

– Arbeidet for utenlandske sjøfolk er jo et barn av Indre Sjø, og min første tanke var å bistå dem, men det samarbeidet kom ikke på plass. Hvilke dører som åpner og stenger seg framover, er litt uvisst, sier Wastvedt.

Han understreker at han ikke ønsker å ligge i noen konflikt med sin tidligere arbeidsgiver, men at han vil bruke all sin energi på kallet sitt.

Styreleder Pål Vigmostad i Den indre Sjømannsmisjon har registrert at Havnemisjonen er formelt opprettet. Han sier det har vært kontakt mellom DISM og Wastvedt, men mener det er altfor tidlig å kommentere initiativet nærmere eller å ta stilling til noe samarbeid.

– Jeg vil nå mennesker med evangeliet fordi det er et behov der, sier Wastvedt til KPK.

Til Sambåndet sier han at han ønsker å sikre at arbeidet drives videre med norske frivillige og sier det er uavklart i hvilken grad det blir samarbeid med andre aktører. KPK