Norges Samemisjon forblir egen organisasjon

INGEN ENDRING: Den over 130 år gamle organisasjonen har valgt å ikke fusjonere med Misjon Sarepta etter et ekstraordinært landsmøte denne helgen.

FORNØYD: Landsstyreformann og fungerende leder, Jon Teigen, er fornøyd og klar til å ta fatt på et omfattende arbeid etter det ble klart at Norges Samemisjon ikke fusjonerer med Misjon Sarepta. Her på det ekstraordinære landsmøtet sammen med samisk delegat og tolk Inger Anna Gustad.
FORNØYD: Landsstyreformann og fungerende leder, Jon Teigen, er fornøyd og klar til å ta fatt på et omfattende arbeid etter det ble klart at Norges Samemisjon ikke fusjonerer med Misjon Sarepta. Her på det ekstraordinære landsmøtet sammen med samisk delegat og tolk Inger Anna Gustad.
Ingunn Marie Ruud
Publisert Sist oppdatert

– Nå må vi brette opp ermene å begynne å arbeide, sier landsstyreformann og fungerende leder Jon Teigen til Kristelig Pressekontor etter at resultatet er klart.

Avgjørelsen ble tatt med 23 stemmer for å fusjonere mot 89 stemmer mot. Fusjon krevde to tredjedels flertall for.

– Det blir ingen enkel oppgave, men vi har stor tro på at det ligger et uforløst potensial i organisasjonen. Det viser dette landsmøtet med så stort engasjement, sier Teigen, og viser til den rekordstore deltakelsen med 136 deltakere, hvorav 114 var stemmeberettigede delegater.

Teigen ledet også komiteen «Samemisjonen Veien videre», som ikke ønsket sammenslåing. Han forteller at mange har engasjert seg etter forslaget om fusjon og nedlegging.

– Vi ser at misjonsfolket slår ring om vår 133 år gamle organisasjon. Vi er vitne til en ny giv, ikke minst i de samiske områdene, sier han.

Norges samemisjon

  • Norsk Finnemisjon ble stiftet i 1888 med kontor i Tromsø.
  • I 1910 ble Norsk Luthersk Finnemisjonsforbund og hadde sitt kontor i Stavanger.
  • Disse to slo seg sammen i 1925 og tok da navnet Norges Finnemisjonsselskap.
  • Navnet Norges Samemisjon har vært brukt siden 1966.
  • De siste årene i Norges Samemisjon har vært preget av omstilling og nysatsing.
  • Arbeidet er blitt nedskalert, og det har vært økonomiske utfordringer.

Strid om struktur

De to organisasjonene har samme bekjennelsesgrunnlag og sammenfallende teologisk og åndelig syn.

I debatten var det derfor mer strukturelle og økonomiske sider ved en eventuell fusjon som ble diskutert. Motstanderne av fusjonen pekte blant annet på Misjon Sareptas selvsupplerende styre og struktur som mindre demokratisk, og fryktet at Samemisjonen ville forsvinne og miste innflytelse i fusjonen.

– Fusjonsavtalen er skrevet på Misjon Sareptas premisser, mente delegat Karin Bjørgsvik Dahlstrøm fra Stavanger krets.

Jonhild Joma, som selv er samisk, fortalte hun reagerte på at styret i Sarepta kun kan bestå av menn.

– I samiske områder har kvinner en viktig og aktiv rolle. Det er vi kvinner som bærer mye av arbeidet, sa delegaten fra Trøndelag krets.

Ønsketenkning

Flere av de samiske delegatene uttrykket et ønske om at Samemisjonen skulle forbli en egen organisasjon, og påpekte viktigheten av organisasjonen og forkynnelsen på samisk.

– Går vi sammen med Sarepta, blir Samemisjonen nedlagt for alltid, og vi taper mye, sa Leif Petter Grønnmo fra Finnmark krets.

Strategien til Veien videre fikk på sin side kritikk for å være ren ønsketenking av forkjemperne for sammenslåingen.

– Hvorfor skal akkurat Samemisjonen plutselig få vind i seilene? Jeg kunne ikke registrere noen ny giv da jeg var i Finnmark nylig, sa delegat Lars Nessa fra Stavanger krets.

Underskudd og dårlig rekruttering

– De siste 20 årene har vi slitt med underskudd og dårlig rekruttering, forteller Nils Borge Teigen, som har ledet komiteen for sammenslåing med Misjon Sarepta.

På det meste, på 1950-tallet, hadde Samemisjonen om lag 2.500 foreninger rundt i landet Nå ligger tallet et sted rundt 20.

– Vi tror sammenslåing er det som best vil tjene vårt misjonsarbeid. På kort tid har Sarepta fått mange nye givere og medarbeidere. Vi tror at disse to misjonene vil dra gode veksler på hverandre, sa Nils Borge Teigen under sitt innlegg.

Også ønsket om å bevare navnet og tradisjonen ble framhevet i debatten. Nytt fra forrige landsmøte var blant annet at Samemisjonen kunne bruke «Samemisjonen i Sarepta» som navn på arbeidet i nordområdene dersom fusjonen ble en realitet.

– Samemisjonen har en lang og dyp tradisjon i Finnmark, og er en viktig del av kulturhistorien, sier Nils Borge Teigen.

Sammenslåingsprosessen

  • Som følge av dårlig rekruttering og flere år med underskudd, har det over tid vært drøftet om man burde slå Samemisjonen sammen med en annen organisasjon.
  • Flere har blitt vurdert, blant andre Indre Sjø og Indremisjonsforbundet. Etter hvert var det i samtalene med Misjon Sarepta at man fant et grunnlag for å gå videre.
  • Ifølge fusjonsavtalen ville Samemisjonen gå inn i Sareptas struktur og organisasjon.
  • Den formelle sammenslåingen skulle skje ved at alle aktiva og passiva tilhørende Norges Samemisjon ble overført til nye Misjon Sarepta. Deretter skulle Norges Samemisjon legges ned som egen organisasjon og juridisk enhet, mens arbeidet skulle videreføres i den sammenslåtte organisasjonen.
  • På årsmøtet i Alta i fjor var det intens og hard debatt mellom de to fløyene som var jevnt fordelt blant deltakerne. Det ble ikke holdt avstemming den gang.

– Næring før tæring

Til tross for de siste årenes underskudd er landsstyreformannen overbevist om at Samemisjonen skal greie å få økonomien på rett kjøl igjen.

– Vi har en plan for en bærekraftig økonomi over 3 år og tror vi skal få budsjettet i balanse før den tid, sier Jon Teigen, og påpeker at økonomi har med styring å gjøre.

– Vi kan ikke fortsette å kjøre på med underskudd. Vi er nødt å tilpasse aktivitetene til inntektene og ta tæring etter næring. Det betyr at vi noen ganger må si nei.

Teigen viser også til at det er gjort grep for å få budsjettet i balanse alt i 2021 og at selv om det fortsatt blir noe underskudd vil det ikke være like stort.

Ingunn Marie Ruud
religion misjonsliv misjon
Powered by Labrador CMS