For 15 år siden var dette kristne leirstedet nær nedleggelse. Nå utvider de for millioner
MISJONSORGANISASJONER: Flere leirsteder preges av lavt aktivitetsnivå og behov for vedlikehold. På Laberget i Trøndelag ble løsningen å drifte leirstedet lokalt – nå investerer de millioner i utvidelser.
I løpet av det siste tiåret har Misjonssambandet solgt de tre leirstedene Norsjø, Rjånes og Bjorli på grunn av for lavt aktivitetsnivå. Det opplyser økonomileder i Misjonssambandet, Øystein Frøysa til Vårt Land.
– Den samlede forklaringen på salget av disse tre leirstedene er at aktivitetsnivået har gjort det vanskelig å opprette en drift som går rundt. I tillegg har egenbruken vært noe begrenset, sier Frøysa og sikter til Misjonssambandets egne leirer og samlinger.
For 15 år siden lå det an til at det skulle gå på samme måte med Laberget leirsted på Skogn i Trøndelag, som det gikk med Norsjø, Rjånes og Bjorli. Leirstedet hadde vært drevet med underskudd i mange år, og Misjonssambandet, som eide stedet, avgjorde at de ikke kunne drive det videre.
Da viste det seg at de lokale kreftene som hadde etablert og drevet stedet i begynnelsen, nektet å la Laberget bli nedlagt. Det ble opprettet en egen forening som skulle drive Laberget, mens Misjonssambandet fortsatt skulle eie bygget.
– Det lyktes de godt med. Etter det har pila bare gått oppover, sier John Arne Marentius Jenssen, som har vært daglig leder på stedet i fire år.
Han mener suksessoppskriften har vært å utvide den kretsen med mennesker som føler de har eierskap til leirstedet.
– Før var det bare snakk om en liten gruppe, misjonsfolket i NLM, som så på Laberget som sitt, og da blir det relativt begrenset aktivitet. Men nå er det aktiviteter her nesten hver dag og vi har tiltak rettet mot ulike grupper.
Skal utvide for millioner
Jenssen nevner både skoleklasser i nærområdet, klasser som kommer på leirskole og selskapsarrangører som noen av de viktigste kundene til Laberget.
– Vi opplever at vi har en viktig funksjon lokalt for bygdefolket og for Levanger kommune. Det er spennende, for vi tror jo på at vi formidler noe ved å være et godt kristens vertskap, sier Jenssen.
Videre forteller Jenssen at det nå er flere folk som er innom leirstedet enn det de har kapasitet til å ta imot. Det er spesielt kjøkkenet som ikke holder nivå. I tillegg til å pusse opp kjøkkenet, skal garderoben, inngangspartiet og spisesalen oppgraderes.
Det er et prosjekt de håper å sette i gang i løpet av 2022, og som er ventet å koste mellom tre og fem millioner kroner. Finansieringen kommer fra ulike kanter, blant annet fra da det lokale bedehuset ble solgt og gevinsten gitt som gave til leirstedet.
Hvordan står det til med leirsteder flest?
Økonomileder i Misjonssambandet, Øystein Frøysa, sier det er vanskelig å si noe generelt om leirstedene som er tilknyttet misjonsorganisasjonen. De styres og forvaltes regionalt, og i mindre grad fra organisasjonens hovedkontor. I tillegg er aktivitetsnivåene svært variable, leirstedene er ulike i form og det varierer hvorvidt de har ansatte eller ikke.
– Noen melder om fulle leirer og fulle ordrebøker, mens andre melder om beskjeden aktivitet. Sånn har det vært det siste tiåret, sier Frøysa.
Også Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en aktør som eier og drifter mange leirsteder rundt om i landet. Daglig leder i NMS Drift, Pelle Wister, forteller at det kan by utfordringer.
– Det er utfordrende å drifte leirsteder. I NMS har det vært en kjensgjerning at det har vært utfordrende over tid, sier Wister.
I likhet med Misjonssambandet har også NMS vært gjennom nedleggingsprosesser med sine leirsteder. Wister opplyser imidlertid at det er ingen som står i fare for øyeblikket.
– Er det mange leirsteder som har behov for oppgradering?
– Det er vedlikeholdsbehov på nærmest alle leirstedene, men det er av ulik art og størrelse, sier Wister.
Både Frøysa og Wister legger også vekt på at koronapandemien har endret arbeidsforholdene for leirstedene betraktelig, og at dette har vært svært merkbart for driften.
Etter «Laberget-modellen»
John Arne Marentius Jenssen forteller at selv om ikke Misjonssambandet lenger driver Laberget, er de fortsatt den største brukeren og kunden til leirstedet.
– Etter jeg hadde drevet her et år, så vi at det gikk veldig bra med Laberget. Da begynte vi å snakke om det hadde vært en idé å bli en del av Misjonssambandet igjen, sier han.
Han forteller at han tok det opp på misjonsorganisasjonens landsmøte, men ble møtt med følgende svar:
«Vi gleder oss over det som skjer på Laberget, men strategien er motsatt. Vi ønsker at flere leirsted skal bli selvstendige og lokalt forankret, etter «Laberget-modellen», for det har gått så bra.»
– Hvis det ikke hadde vært for det lokale engasjementet, hadde Laberget vært nedlagt i dag, sier Jenssen.
Liv Mari Lia er journalist i Vårt Land og tilknyttet både religions-, debatt-, kultur- og publiseringsavdelingen
