NLM trekkes mellom ytre eller indre misjon

– NLM er ikke lenger kun en misjonsorganisasjon, og det er vi nødt til å ta på alvor. Vi er ikke en del av Den norske kirke lenger, og mange føler seg menighetsløse. Da må NLM begynne å snakke om hvordan den fremtidige organisasjonen skal se ut, sier Endre Stene. Han er leder i valgkomiteen til hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Tirsdag kveld starter NLMs generalforsamling, som i år avholdes på Oslofjord Convention Center utenfor Tønsberg. Her startes det tre år lange arbeidet med å legge en ny strategi for NLM, som skal ligge klar i 2021. Tusen delegater skal i tre dager sitte i grupper på fem og fem for å diskutere NLMs vei fremover det neste tiåret.

Forsamling eller misjon.

Generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland tror NLMs satsing på forsamlinger vil bli et viktig tema i strategiarbeidet under denne generalforsamlingen. Det siste tiåret har NLM satset mer på forsamlinger der medlemmene kan ha hele sitt kristne liv. Mens NLM tidligere var organisert som et «supplement» til aktiviteten til Den norske kirke og baserte seg på frivillige, fungerer de nye forsamlingene som selvstendige menigheter, gjerne med ansatte pastorer.

Problemet er at fast ansatte pastorer og store forsamlingsbygg er dyrere enn et frivillig drevet arbeid på et 100 år gammelt bedehus. Kritikere mener det kan gå utover ressursene som tradisjonelt har gått til NLMs internasjonale arbeid, nemlig misjonærene, som har vært hjørnesteinen i NLMs virksomhet i 127 år.

LES MER: Vestlendinger mot østlendinger: Skal NLM flagge for Israel på generalforsamlingen?

Mindre penger til misjon.

Tidligere NLM-misjonær i Etiopia, Bernt Lindtjørn, er en av dem som er skeptiske til utviklingen han mener forsamlingssatsingen representerer. Han er i dag professor ved Universitetet i Bergen.

– Faste ansatte i Norge betyr mindre penger til ytre misjon. NLMs utearbeid er betydelig redusert de siste 10-15 årene. Selv om antall misjonærer ikke er redusert drastisk, er disse misjonærene ute i kortere perioder av gangen. Mange misjonærer er bare på misjonsfeltet i en periode, og da må NLM stadig rekruttere nytt personell, sier han.

Lindtjørn er også klar på hva han mener satsingen på menighetsplanting i Norge og en endret misjonsstrategi med mindre informasjon om utearbeidet fører til:

– Misjonsfolket er ikke lenger så involvert i misjonsarbeidet til NLM. Misjon har vært hjørnesteinen i NLMs virksomhet. Uten misjonsarbeid er jeg redd for at organisasjonen vil bli betydelig mindre, sier Lindtjørn.

LES MER: Kristne ungdomsorganisasjoner samarbeider med Den norske kirke.

Avhengig av forsamlinger.

Generalsekretær Øyvind Åsland avviser Lindtjørns kritikk.

– Hvis vi ikke satser på forsamlinger, vil NLMs internasjonale arbeid være dødt om noen få tiår. Det er i forsamlingene rekrutteringen skjer. De vil ha «alt på et sted». Vi må satse på arbeidet i Norge for å kunne fortsette å ha midler til å drive virksomhet internasjonalt, svarer han.

– NLMs gaveinntekter har gått ned de siste par årene. Har dere midler til å satse både nasjonalt og internasjonalt?

– Jeg tror vi kan satse like sterkt på begge deler. Vårt mål er å opprettholde antall misjonærer ute på 130 personer. Samtidig vil vi prioritere menighetsplanting, men disse skal også ha et fokus på det internasjonale arbeidet, sier Åsland, som mener en majoritet i NLM støtter satsingen på forsamlinger i Norge.

– Mange er glade for veksten de ser i forsamlingene. De eldre ser at det er der ungdommene engasjerer seg, sier han.

For Endre Stene er satsingen på forsamlingene en teologisk nødvendighet for NLM.

– NLMs misjonsforeninger definerte seg før som en del av Den norske kirke. Men det gjøres ikke lenger på samme måte i dag. Da må NLM selv være utsendermenighet. Også for misjonens skyld bør derfor forsamlinger bygges, sier han.

LES MER: Vil tjene misjonspenger på dine brukte klær.

Profesjonalisering

Satsingen på forsamlinger bringer imidlertid med seg en del teologiske problemstillinger: Hva skjer med NLM når organisasjonen blir mer og mer lik en kirke? I saksdokumentet til generalforsamlingen karakteriseres utviklingen slik: «noen frykter økt kirkeliggjøring, og tenker da at det innebærer sterkere vekt på embetet og flere faste former. Samtidig frykter en mindre plass for nådegavene og det allmenne prestedømme».

Bernt Lindtjørn mener kirkeliggjøringen betyr profesjonalisering, som igjen medfører mindre penger til misjon.

– Det skjer en profesjonalisering i NLM og frivilligheten er redusert. Det blir dyrt, og fører til mindre ressurser i ytremisjonen, sier han.

Generalsekretær Åsland tror ikke forsamlingene vil endre NLM nevneverdig.

– NLM har hatt store forsamlinger i byer i mange år der man har hatt forsamlingsledere. Dette er ikke noe nytt. Jeg tror en ansatt pastor kan hjelpe folk til å være aktive i den tjenesten de har nådegave til. Samtidig vil de mer tradisjonelle NLM-forsamlingene som kun er basert på frivillighet fortsatt eksistere, sier Åsland.

Ingeborg Bergem

Misje Bergem er bokanmelder i Vårt Land. Hun er tidligere journalist i avisa og jobber for tida med en doktorgrad om fransk samfunnsliv.