Ber om forsoning

I november 2014 ble det brått slutt på samarbeidet mellom Kinki Evangelical Lutheran Church (KELC) i Japan og Den Evangelisk Lutherske Frikirke, 64 år etter at norske misjonærer kom til Japan og la grunnlaget for det som i dag er Kinki-kirken.

Partene har hatt ulik forståelse av hvorfor det endte med brudd. Men det har vært enighet om at den karismatiske ­bevegelsen ­International market­place ­ministry (IMM) er en del av konflikt­bildet.

Frikirkens tidligere misjonær i Japan, Ingrid Aske, har vært IMMs representant i Norge. 
Masahide Kanayama har vært på flere besøk her i landet, blant annet som predikant på Oases sommerstevne og i flere av Frikirkens menigheter.

LES OGSÅ: Du vet du er misjonærbarn når...

‘I dårlig lys’

Kinki-kirkens forventning om at Frikirken skulle ta avstand fra IMM, ble besvart slik av misjonsleder Terje Bjørkås: «Siden Frikirken ikke har noe formelt samarbeid med IMM, har vi heller ikke hatt mulighet til å gå ut mot deres arbeid. Det er umulig for Frikirken å akseptere at en søsterkirke vil diktere våre økumeniske relasjoner i Norge.»

I et leserinnlegg i siste nummer av Frikirkens blad, Budbæreren, tar synodeformann Jarle Skullerud selvkritikk på Frikirkens og Budbærerens vegne:

«Vi er lei oss for at Kinki ble satt i et dårlig lys gjennom oppslaget i Budbæreren desember 2014. I ettertid ser vi at fremstillingen ble feil. Dette tar vi ansvar for», skriver han.

– Hvilke feil gjorde Budbæreren i deres fremstilling av saken?

– Sitatet må synodeformannen selv utdype. For egen del, som ansvarlig redaktør av Budbæreren, kan jeg i ettertid se at ­tittelen «Kinkikirken bryter samarbeidet med Frikirken» kunne oppfattes uheldig. Ut fra japansk kultur var det ikke selvsagt at det var de som brøt med oss, svarer ­redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.

LES OGSÅ: – Forsoning krever ekte anger

– Sårende

– Hva var feil i Budbærerens fremstilling av denne saken i 2014, Skullerud?

– Vi ser i ettertid at det ikke er så opplagt at det var Kinki-kirken som brøt samarbeidet. Vi var for raskt ute med å legge skylden for bruddet på Kinki-kirken, og vi har forståelse for at de har opplevd det vi sa som veldig sårende og problematisk. Det jeg skriver om feil i Budbæreren i 2014, er ingen klage på bladet. Det var jeg som den gang informerte Budbæreren om saken og som formulerte meg ut fra den forståelsen jeg da hadde, svarer synodeformannen.

I leserinnlegget skriver synodeformann Jarle Skullerud at «synodestyret har arbeidet kontinuerlig med Frikirkens forhold til KELC siden bruddet». I juni i år bestemte synodestyret seg for å sende en ny henvendelse til ­ledelsen i Kinki, i håp om å kunne innlede nye samtaler som ville føre til forsoning.

– Vi har fått et svar, men vi ser at vi trenger mer tid for å finne en løsning, sier Skullerud.

LES OGSÅ: «Drømmen om Japan ble til et mareritt for Frikirken»

Tar avstand

Synodeformannen gjør det klart at Frikirken tar avstand fra IMM og dens leder:

«Vi beklager at vi ikke var enda tydeligere i vår holdning til organisasjonen International Marketplace Ministry (IMM) og deres teologi, og vi erkjenner at det var dette som forårsaket bruddet med Kinki Evangelical Lutheran Church. Vi gav klar ­beskjed i november 2014 om at ingen av våre misjonærer i Japan skulle ha noen kontakt med IMM. Med den informasjon vi har om organisasjonen nå, har vi behov for å presisere at Frikirken ikke ønsker noe form for samarbeid med IMM, verken i Norge eller i vårt misjonsarbeid. Vi støtter altså­
KELC sin vurdering av IMM.»

Synodestyret har oppnevnt et utvalg, ledet av Birger Løvlie, som skal vurdere styrets behandling av konflikten med Kinki og forberede saken for behandling på Synodemøtet neste år.

Følg oss på Facebook og Twitter!