Overrasket over lite debatt om uroen i Misjonssambandet
MISJONSSAMBANDET: Flere er overrasket over lav temperatur og lite debatt om uroen som lenge har preget Misjonssambandet, under den pågående generalforsamlingen. – Det er vanskelig å ta ordet i noe man har såpass lite innblikk i, mener delegat Miriam Ydstebø.

I forkant av Misjonssambandets generalforsamling har det vært mye spenning knyttet til hvordan uro rundt varslingssaker og tidligere generalsekretær Øyvind Åslands avgang vil prege generalforsamlingen.
Begge deler har blitt heftig debattert i forkant, og særlig generalsekretærens brå avgang i mai har ført til åpen konflikt mellom hovedstyre og administrasjon i organisasjonen.
Onsdag var det satt av god tid til diskusjon under en sak der man skulle behandle kontrollkomiteens rapport, som skal vurdere om hovedstyrets forvaltning er i samsvar med Misjonsambandets grunnregler og generalforsamlingens vedtak. Det ble imidlertid lite temperatur.
– Det var litt overraskende at det ikke ble så stor debatt, og at man tvert imot ble ferdig før tida, sier Miriam Ydstebø fra Kvitsøy.
Hun er delegat på generalforsamlingen, og er der med blant annet venninnene Hanne Steinsland Sele og Sonja Norland.
– Det er vanskelig å ta ordet i noe man har såpass lite innblikk i, og det ble det satt ord på fra scenen også, sier Ydstebø, og sikter til et innlegg fra Torbjørn Hovland, delegat fra Klepp stasjon yngre mannsforening. Han satte ord på noe venninnegjengen kjenner seg igjen i:
– Mange av oss er veldig lite berørte av denne konflikten mellom hovedstyret og administrasjonen. Vi forstår ikke egentlig helt hva det går i. Vi sitter nesten som noen spørsmålstegn, og det skal vi kanskje være glade for?, sa Hovland fra scenen.

– Redd for hvordan folk oppfatter Misjonssambandet
I mai fratrådte daværende generalsekretær Øyvind Åsland på kort varsel etter tolv år i stillingen. I en pressemelding ble det opplyst at avgangen skyldtes samarbeidsproblemer med hovedstyret, men på grunn av en taushetsavtale har partene gitt lite innsyn i årsaken.
Hovland mener det er nesten umulig å forholde seg til konflikten for dem som bare har fått høre om den gjennom media.
– Jeg forstår at hovedstyret ikke kan si så mye, men når man snakker om dårlig samarbeidsklima med administrasjonen. Hva handler det om? Er saker som kommer til hovedstyret dårlig behandlet? Handler det om strategi? Teologi? Jeg har ikke peiling, sa Hovland.
Det virket som han traff en nerve, for tross i oppfordring fra ordstyrerne om å ikke applaudere innlegg fra talerstolen brøyt store deler av salen ut i latter og applaus.
Sonja Norland fra Jørpeland sier at hun opplever at urolighetene i misjonsorganisasjonen ikke er et stort samtaletema hjemme i Rogaland i forsamlingen og ellers blant folk med tilknytning til Misjonssambandet. Hun ser bort på Ydstebø for bekreftelse.
– Nei, for vi vet så lite, utover det som står i media, sier Ydstebø.
Sele holder til i Finnsnes, men kjenner seg også igjen i at urolighetene ikke får de store konsekvensene for grasrota hjemme.
– Det påvirker ikke meg personlig på noen annen måte enn at jeg synes det er trist. Også er jeg redd for hvordan folk opplever Misjonssambandet og at det skader arbeidet vårt fordi «her er det bare krangling».
Flere ser ut til å være enige:
– Gårsdagen var en merkelig forhandlingsdag, kanskje var det Hovlands innlegg som oppsummerte opplevelsen veldig mange av oss har, latteren tydet i alle fall på det, sa Jan Magnus Fauske Lillebø fra scenen på torsdag.
Gravås: – Påfallende få tok ordet
Også Misjonssambandet-veteran Hans Aage Gravaas ble overrasket over onsdagens debatter:
– Det er ikke sikkert jeg har fingeren på pulsen på dette, jeg er ikke like tett på organisasjonen som tidligere. Men dette var en betydelig kontrast i forhold til det jeg har vært vant til fra tidligere generalforsamlinger.

Gravaas, som var en av dem som kom med et innlegg i en av debattene, synes det var påfallende få delegater som tok ordet.
– Tidligere stod folk i kø, og man måtte begrense taletidene.
– Hvordan var det da?
– Da spratt man jo opp, nesten litt for mye. Nå var det et motsatt dilemma: det er nesten ingen som sier noe. Om det skyldes manglende engasjement, eller at organisasjonen har utviklet seg, eller at man i den rådende situasjonen ønsker å være forsiktig med å markere seg, det vet jeg ikke.