Skal vi håpe at misjon er unødvendig?
Hvis alle mennesker vil bli frelst, som Knut Grønvik håper, blir konsekvensen også et håp om at Jesus tar feil når han taler om omvendelsens nødvendighet og Paulus tar feil når han snakker om misjonens viktighet. Er det virkelig greit?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM
Espen Ottosen, informasjonsleder i NLM
Utgangspunktet for innlegget til Knut Grønvik i VL 26/5 er at biskop Halvor Nordhaug har skrevet en bok der en grunntanke er at «det vi alle håper og ber om» må være at alle mennesker blir evig frelst. Grønvik formulerer håpet slik: «Gud kan altså finne på å frelse folk som aldri har hørt evangeliet, eller har hørt, men ikke skjønt, eller har hørt, men ikke klarer å tro, eller tro nok».
Misjonens betydning
Nå er det på ingen måte slik at vi håper det stikk motsatte av Nordhaug og Grønvik. Selvsagt vil ingen av oss håpe at et eneste menneske vil gå evig fortapt. Vi tror jo på en Gud som vil at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1. Tim 2,4). Og vi driver misjon nettopp fordi vi vil at ingen skal være «uten håp og uten Gud i verden» (Ef 3,12). Slik sett har vi forståelse for noe av anliggende til Nordhaug og Grønvik. Det er ubehagelig å se for seg at noen mennesker vil gå fortapt.
Likevel mener vi at Nordhaug og Grønvik formulerer sitt håp på en problematisk måte. For konsekvensen blir at de fremmer en helt annen forståelse av troens viktighet, og misjonens betydning, enn vi møter gang etter gang i Bibelen.
En viktig tekst om viktigheten av tro og misjon finner i Romerbrevet 10,13-14: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»
LES OGSÅ: Biskop Nordhaug mente at frelsen bare var for dem som trodde på Jesus. Så tenkte han seg om
Forfulgte kristne
Ifølge denne teksten er det altså nødvendig å påkalle Herrens navn for å bli frelst, og nettopp derfor må noen forkynne evangeliet slik at det blir mulig for mennesker å tro på Jesus. Nettopp av denne grunn, og på bakgrunn av slike bibeltekster, prioriterer NLM å formidle evangeliet til de minst nådde folkeslagene. Men dette gir jo lite mening å tenke slik om misjon hvis håpet som Nordhaug og Grønvik løfter frem blir oppfylt. Med andre ord håper disse kirkelederne at Paulus har en feil forståelse av misjonens viktighet.
Riktignok hevder Grønvik at det gir god mening å forkynne til omvendelse og tro på Jesus selv om alle blir frelst fordi det ikke er slik at «troen skulle være en byrde folk helst burde få slippe». Men med en slik formulering tar neppe Grønvik høyde for situasjonen til mange forfulgte kristne. Realiteten er at millioner av mennesker – i det minste i det ytre – faktisk opplever at livet forverres når de blir kristne.
I NLM driver vi mye misjonsarbeid blant mennesker som vi vet vil bli forfulgt hvis de begynner å tro på Jesus. Dette ville vi rett og slett ikke hatt samvittighet til å gjøre hvis grunnlaget for vår misjonstenkning var et håp om alles frelse. Da burde vi nøyd oss med å drive kristent arbeid der religionsfriheten er en selvfølge, og der vi kunne forkynt som Grønvik gjør i sitt innlegg: «Du får smake frelsesgodene allerede her i livet».
Respektløs behandling av Bibelen
Nå skal det sies at både Grønvik og Nordhaug har en noe utfordrende formidling av håpet om alles frelse. Nordhaug skriver nemlig i sin bok at alle mennesker vil bli frelst «henter mer motstand enn støtte hvis vi ser hele Det nye testamente under ett» og vil på den bakgrunn ikke gjøre ideen om alles frelse til «kirkelære». Og Grønvik sier at han mener at «Jesu lære og liv, hans død og oppstandelse, er nødvendig for å få del i det evige livet». Det er bare det at disse ordene får lite gjennomslag og betydning når disse kirkelederne gjør til et hovedpoeng at Gud kanskje vil frelse alle mennesker.
Både Nordhaug og Grønvik viser til flere ulike bibeltekster som de mener kan åpne for at alle vil bli frelst. Men ingen av disse tekstene gir tydelig beskjed om at alle mennesker vil bli frelst. Likevel blir de brukt for å svekke betydningen av alle de tekstene som krystallklart taler om omvendelsens nødvendighet og fortapelsens mulighet. En slik måte å behandle Bibelen på fremstår rett og slett respektløs.
Er misjon egentlig unødvendig?
Vi erkjenner fullt ut at det er mye vi ikke vet om Guds dom. Bibelen gir nok ikke svar på alle våre spørsmål. Men det betyr ikke at vi står fritt til å konstruere en teologi som faktisk sier det motsatte av grunnleggende bibelord. Dessverre er dette Nordhaug og Grønvik står i fare for å gjøre. Og en av konsekvensene blir at de tegner et håp om at misjon egentlig er unødvendig.
LES MER:
