Mytene om Bysants blir avkledd
ANMELDELSE: Idéhistoriker Christine Amadou er på sitt mest interessante når hun skriver om hvordan Vest-Europa har formet sin identitet i kontrast til fordommer om Bysants.
GJENNOMTENKT: Christine Amadou skriver overbevisende om hvordan Bysants hadde en svært gjennomtenkt balanse mellom kirke og stat.
Dreyer forlag
Selv om Bysants’ historie strekker seg fra keiser Konstantins innvielse av Konstantinopel i 330 og frem til den ble inntatt av osmanske tyrkere i 1453, er byen for oss vesteuropeere innhyllet i mystikk.
Dette synes å være utgangspunktet for Christine Amadous nye bok Bysantinerne. Den lange historien. I to rent historiske og fem tematiske kapitler tar hun oss ikke bare med på en reise gjennom det bysantinske, eller østromerske rikets, historie. Hun gir også fascinerende innblikk i de fordomsfulle forestillingene som Vest-Europa har projisert østover.
Forestillinger som at bysantinerne er nettopp mystiske, feminine, passive, orientalske og i det hele tatt «ikke som oss».
