Vi spår en langt lysere fremtid for KrF

Den siste tiden har Åshild Mathisen, tidligere KrFer og redaktør i Vårt Land, kommet med flere beskrivelser av KrF som vi mener er uriktige.

I NRK, Aftenposten og Klassekampen har hun de siste ukene spådd KrF en snarlig død og beskrevet partiet som gammeldags. Vi forstår at Mathisen har sine egne personlige opplevelser i KrF og de må hun få lov til å ha, men vi har et behov for å si; dagens KrF, er langt unna det Mathisen beskriver.

Vi er alle aktive unge kvinner i KrF. Vi har alle litt forskjellig syn på saker og ting, og ingen av oss er helt enige med hverandre. I KrF er det høyt under taket, og vi har en partiledelse som er opptatt av å favne bredt og er lydhøre. Vi opplever dem som en ledelse som vil skape en bredde i partiet med rom for å mene ulike ting, men samtidig tilhøre samme flokk.

Det henger ikke på greip

Mathisen synes å være veldig opptatt av hva som er kristent og ikke. Som om kristenkonservative er de eneste som stemmer KrF, og at de eneste velgerne KrF er opptatt av, er de som definerer seg som kristne.

Det stemmer ikke. Dessuten henger ikke Mathisens argumentasjon på grep: på den ene siden kritiserer hun KrF for å være for kristent, på den andre siden at vi snakker for lite om hva som er kristent. Det virker som at Mathisen tror KrF bare er for kristne, og at vi bare skal hente velgere som har en personlig tro. Hun setter et likhetstegn mellom KrF og kirken, som om det er det samme.

Men det er det ikke. KrF er ikke et «kristent uenighetsfellesskap». Det er kirken som skal være det. KrF er et kristendemokratisk parti, et politisk uenighetsfellesskap bygd på den kristendemokratiske ideologien.

Det handler om mer enn tro

Det stemmer at KrF er opptatt av troens plass i samfunnet. Vi mener det er viktig at alle skal ha rett til å tro dersom de gjør det, og mulighet til å praktisere den om de vil. Men du trenger ikke være kristen – eller religiøs overhodet – for å mene det. Det er lov å mene at kristendommen har en spesiell plass i det norske samfunnet, selv om du ikke går i kirken hver søndag eller kanskje ikke tror på noen Gud i det hele tatt. Alle kan, helt uavhengig av tro eller livssyn, stemme på KrF.

Du kan stemme KrF om du er opptatt av klima, omsorg for de som faller utenfor i samfunnet vårt, at familiene skal kunne ha valgfrihet og bestemme selv over permisjonstid og barnehageoppstart og om barnet ditt skal få gå på offentlig eller privat skole.

KrF er partiet for deg som bryr deg om utviklingspolitikk og bistand til verdens fattige, og om du ønsker et næringsliv som hjelper frem gründerbedrifter og som heier på de små fellesskapene i samfunnet vårt.

Du kan stemme KrF om du er opptatt av at barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes lommebok og derfor vi ha KrFs fritidskortløsning, som allerede er et prøveprosjekt i flere byer i Norge.

Du kan stemme KrF om du synes de minste skolebarna skal ha en mer lekbasert hverdag uten testregime.

Du kan stemme KrF om du er opptatt av gode lokalsamfunn og muligheten for å bo, jobbe og studere i distriktene.

Du kan stemme KrF om du er opptatt av kvinnehelse og bekjempelse av barnefattigdom.

Og du kan stemme KrF om du er ikke-troende, muslim, jøde eller kristen.

De kristne verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar gjennomsyrer KrFs politikk. Vi skiller ikke mellom kristne og ikke-kristne, som Mathisen overraskende nok etterlyser at vi burde gjøre mer av.

Mathisen beskriver ikke dagens KrF

Etter at bekjennelsesparagrafen ble fjernet, har stadig flere som ikke har et kristent livssyn, blitt med i partiet. De er enige i KrFs politikk og vil engasjere seg, og de er hjertelig velkomne til å bli med på laget vårt.

Som Mathisen beskriver i flere av kronikkene sine, har ikke overgangene alltid vært like enkle, som det sjelden har også ellers i samfunnet. Mathisen trekker i hovedsak frem eksempler fra 1980- og 90-tallet, men også noen fra starten av 2000-tallet, da hun selv var aktiv i partiet. Det var før vi var aktive i KrF, og ikke en særlig god beskrivelse av KrF i 2021. Mathisen synes å mene at kvinner presses ut av partiet, men vi opplever at vi løftes frem og får samme mulighet som alle andre.

I 2020 pekte Kjell Ingolf Ropstad på Ida Lindtveit Røse som sin vikar som barne- og familieminister mens han selv var i pappaperm. Hun ble da Norges yngste statsråd noensinne. Da Rebekka Ljosland ble utnevnt til helsebyråd i Bergen i 2015, ble hun historiens yngste byråd. Samtidig har flere av oss og andre unge kvinner fått tillit som førstekandidat for KrF ved årets stortingsvalg, og har andre verv i partiet.

Det KrF Mathisen beskriver, er ikke KrF slik det er i dag.

Troen på en fremtid

Vi unge kvinner i KrF har store drømmer om hvordan vi vil utvikle partiet videre.

Vi vil fortsette å skape en bredde i partiet – det skal være rom for å være konservativ og liberal. Vi vil bygge videre på en kultur med høyde under taket, tillit og respekt. Som rommer medlemmer i bedehus og Den norske kirke – og alle andre som er enige i at vi trenger et sterkt verdiparti i Norge. For i fremtiden vil det være en rekke ulike debatter, der vi mener KrF har en viktig, ja kanskje avgjørende stemme.

Det handler om alt fra hvilke etiske grenser vi skal sette for den teknologiske utviklingen, til hvem som skal avgjøre hvordan familiene løser sin hverdag. Er det familiene selv, eller vil det bli politikere og staten? Vi skal diskutere en skole som i større grad bruker digitale hjelpemidler, men som likevel skal lære barnet å lese og skrive, og drive både med læring og dannelse. En skole vi håper vil inneholde mer lek for de minste enn den gjør i dag. Vi står overfor store utfordringer som klimakrisen, som KrF er tydelige på at vi skal løse, og hvor KrF blant annet har kjempet igjennom et klimafond, til stor begeistring for miljøorganisasjoner som Zero.

KrF er et bredt folkeparti, bygget på den kristendemokratiske ideologien. Vi håper og tror KrF fremdeles kommer til å være en viktig stemme i norsk politikk fremover. For vi er helt enige med Mathisen i en ting; det hun avslutter innlegget sitt med. Det vil være et tap for norsk politikk om KrF forsvinner ut av Stortinget.

Signert av:

Maria Moe, Ellen Weydahl, Emma Akyeampong, Charlotte Veland Hoven, Rode Hegstad og Martine Tønnessen