Vi bør snakke mer om Neymar enn Magnus Carslen

Emil André Erstad etterlyste forrige uke en diskusjon om Magnus Carlsens opptreden i promoteringen av Unibet og kampen mot pengespillmonopolet til Norsk Tipping. Erstad påpeker at det er vanskelig å skille mellom privatpersonen og idrettsstjernen Carlsen i en slik setting, ikke minst når det er såpass mye penger involvert.

Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med Erstad. Den norske modellen fungerer godt, og grasrotandelen til Norsk Tipping har lenge vært en viktig bidragsyter i den norske frivilligheten og kulturtilbudet vi har over det ganske land.

Samtidig tenker jeg at fokuset kanskje ikke er på riktig sted. Fremfor å rette blikket mot Carlsen og bettingselskaper der 18-årsgrensen gjelder, tror jeg vi bør snakke mer om en annen stjerne og plattform: fotballspilleren Neymar og spillet Fortnite.

Medaljens bakside

Fortnite har for lengst blitt mer enn et spill; det er en sosial arena for barn og unge. Utgiveren Epic Games satser hardt på å gjøre Fortnite til en plattform for store begivenheter. Konserter og filmvisninger arrangeres live i spillet, og promotering av filmer som Avengers og Star Wars skjer like gjerne i Fortnite som i den virkelige verden.

Ikoniske figurer fra serier som Batman, John Wick og Street Fighter dukker opp i Fortnite, og Neymar er nå en av de siste i rekken. Vi kan anta at både Neymar og Epic har tjent en fin slump på samarbeidet.

Som sosialiseringsplattform har Fortnite trolig vært uvurderlig for barn og unge under pandemien. Samtidig har medaljen en bakside. Fortnite er gratis å installere og spille, og inntektene kommer dermed av salget av nye rollefigurer, kostymer og lignende.

Dette gjør at det i Fortnite kan skapes et press på å ha det nyeste innholdet, og å være den eneste i vennegjengen som ikke har det nyeste innholdet skaper fort følelsen av utenforskap.

Reklame mot barn

Fortnite har 12-årsgrense, men småbarnsfamilier vet at mange begynner tidligere. Dette er en aldersgruppe som er svært mottakelig for påvirkning og reklame.

Spillanmelder i NRK og Level Up Norge, Rune Fjeld Olsen, har i podcasten Level Backup uttrykt bekymring for sin sønns fascinasjon for Fortnites innslag av Rambo, Alien og Predator, som alle tilhører filmer sønnen er altfor ung til å se.

Neymar er heldigvis ikke like skummel, men effekten er overførbar: Eksponering i Fortnite innebærer i praksis reklame mot barn.

Denne typen promotering finnes det imidlertid svært liten regulering av i spillbransjen eller på det politiske plan. Spillbransjen har de siste årene fått et større fokus på spill med lang levetid og kontinuerlig generering av inntekt, og det er lett å se hvorfor:

I den pågående rettsaken mellom Epic og Apple kom det frem at Fortnite tjente 9 milliarder dollar i 2018 og 2019 (The Verge). 2020-tallene er trolig enda høyere.

En annen bauta i spillbransjen, fotballserien FIFA, genererer én milliard dollar årlig på nettmodusen FIFA Ultimate Team (FUT). Det utgjør 30 prosent av totalinntektene til utgiveren EA. Pengene kommer fra salg av «lootbokser», pakker med tilfeldig genererte spillere der de beste spillerne som Haaland og Ronaldo er mest sjeldne.

Rammer lett påvirkelig gruppe

Spillforsker ved UiB, Rune Mentzoni, har forsket på FUT og påpeker at dette i praksis er gambling. Mens Belgia forbød lootbokser i spill så tidlig som 2018, har samme debatt stilnet på Stortinget. FIFA har 3 års aldersgrense.

Vi må gjerne snakke om Magnus Carlsen og hans rolle med Unibet, men samtidig finnes gambling som er langt mindre lovregulert og som rammer en stor og lett påvirkelig gruppe under 18 år.

Det bør vi snakke mer om.