Utlegning eller innleggelse?

Jo lengre jeg har arbeidet med apostelen Paulus og hans brev, jo mer imponert blir jeg over hans evne til å henvende seg til leserne på ulike måter. Når han skriver til menigheter i den greske kulturkretsen (for eksempel 1 Korinterbrev, skrevet på begynnelsen av 50-tallet), tar han i forbindelse med seksualetikken opp temaer som er særlig aktuelle nettopp i den greske kultursammenhengen (gutt–mann-sex), og når han henvender seg til menigheten i Roma (på midten av 50-tallet) trekker han også frem problemstillinger som er særlig aktuell der (lesbisk sex). Men i begge tekster tar han utgangspunkt i gammeltestamentlige tekster.

Jeg savner noe av lydhørheten for hva apostelen selv sier i Jorunn Øklands uttalelser i Vårt Land 26. oktober. Utvalgslederen for revisjonsarbeidet med Bibel 2011 synes dermed å komme i skade for i stedet å innføre en ubegrunnet (moderne) lesning av apostelen.

Tilbakeviste teorier

Jorunn Økland mener at for eksempel den nåværende oversettelsen av 1 Kor 6,9 er misvisende: «Verken menn som ligger ned menn (gresk arsenokoítai) eller som lar seg ligge med (gresk malakoí) ...». Ett problem er nok at leddene i utsagnet er byttet om på norsk, men lederen mener først og fremst at det ikke er noen sammenheng mellom disse to leddene. Verset foreslås oversatt: «verken de som lar seg styre av driftene eller menn som ligger med menn».

Dette tror jeg er feil. Nyere forsøk på å avvise at ordene i 1 Kor 6,9 utgjør et ordpar er ikke holdbare. Både i hennes kommentarer til 1 Kor 6 og til Rom 1 virker det som at det er de gamle teoriene til John Boswell fra 1981 som dukker opp igjen, etter at de er blitt tilbakevist for flere tiår siden.

Det er større grunn å vise til den engelske forskeren Bruce W. Winter, som i boken After Paul left Corinth (2001)trekker frem interessant materiale til forståelsen av det greske ordet malakós, som kan bety «myk, jålete, feminin», men som også kan betegne den «passive» part i et homoseksuelt samleie. Som latinsk lånord (malacus) kan begrepet brukes nærmest synonymt med ord som i forbindelse med homoseksualitet brukes slik som den nåværende bibeloversettelsen antyder, gjerne om en prostituert gutt eller mann.

Negative lånord

Romerne brukte gjerne greske lånord når de omtalte ting som de generelt stilte seg negativt til. Mens man i gresk sammenheng omtalte seksuelle forhold mellom en mann og en (feminin) tenåringsgutt i positive vendinger, mente romerske forfattere at den «passive» part bare kunne være en slave, og altså noe mindreverdig.

Kirkelæreren Klemens av Alexandria (omkring 200 e.Kr.) har en lang formaning i bok 2.10 av sitt verk Pedagogen. Den er adressert til ungdom som går i det offentlige badet for å tjene en slant, og da gjerne har gjort seg «myke», blant annet ved å fjerne kroppsbehåringen. At han vier dette så mye oppmerksomhet, forteller rimeligvis at denne atferden var et aktuelt problem også for kristne. Det gjaldt i Alexandria og utvilsomt også i Korint og Efesos. Også i etikk-håndboken Didakhé fra ca. 70-100 e.Kr. blir et slikt forhold negativt vurdert; den «aktive» part blir formant mot «å skjende gutter» (Did 2,2). Dette stilles på linje med ekteskapsbrudd og hor.

Det greske språket har en rekke ord for ulike former for homoseksuell atferd, men Paulus bruker i stedet også et ny-ord (arsenokoítes), ordrett «hankjønns-samligger». Det er dannet på grunnlag av utsagn i Hellighetsloven, 3 Mos 18,22 og 20,13. De første leserne har nok forstått ordet selv om det var nytt, for det har en gammeltestamentlig basis og følger vanlige orddanningsregler i gresk.

Mot naturen?

Lederen for oversettelsesutvalget har også en kommentar til uttrykksmåten i Rom 1,26, der hun mener at det greske uttrykket pará fysin, ikke bør oversettes med «mot naturen», «unaturlig», men heller med «[et samliv] som overskrider naturen» (slik bl.a. John Boswell argumenterte energisk for). Preposisjonen pará med akkusativ kan nok i en del tilfeller oversettes med «ved siden av» eller «ut over». Men uttrykket brukes ofte sammen med katá fysin (= «etter», «i samsvar med»). Disse to ordparene står i motsetning til hverandre, og pará fysin bør da oversettes med «i strid med», «mot». Dette er vanlig i stoisk språkbruk, og slik er uttrykkene også brukt i f.eks. Rom 11,24. Denne forståelsen bør fastholdes også i Rom 1. Hva betyr det forresten at et samliv «overskrider naturen»?

I den gresktalende jødedom var «natur» brukt som uttrykk for Guds skapervilje. Det var ikke bare et sosialt gitt mønster. Paulus forankrer dette uttrykket i skapelsen.

En bibeloversettelse bør oversette teksten slik den står og ikke legge inn «moderne» forbehold som mangler eksegetisk grunnlag.