– Trist at en vaksine forsterker skillelinjene mellom kristne
VAKSINESKEPSIS: Ytringene til kristne vaksinemotstandere i sosiale medier gjør det flaut å være kristen, mener ungdom jeg har snakket med. Jeg synes det er mest trist at en vaksine forsterker skillelinjene mellom kristne.

Deler av Kristen-Norge har motsatt seg myndighetenes vaksineanbefalinger. Det har skapt en vond polarisering kjennetegnet av en bitende retorikk. I avisa Dagen 5. desember karakteriserer for eksempel redaktør Vebjørn Selbekk argumentasjonen til vaksinemotstander Svein-Magne Pedersen som et giftig brygg sammensatt av «tvilsomme bibelutlegninger, manglende tillit til myndighetene, konspirasjonsteorier og falske profetier».

Atskillig hardere skyts benyttes av Pedersen selv. Den 22. august beklager han på Facebook hvordan han har ytret seg, etter kritikk for å spre konspirasjonsteorier om koronavaksinen. Han innrømmer at «det har vært med på å splitte oss troende». Men et nytt innlegg på Facebook 5. desember, viser få tegn til moderasjon:
«Når en ser at fascismen og maktovergrepene sprer seg rundt om i verden, under påskudd av å beskytte mot et virus, bør man våkne opp (…) Når sprøyta beviselig dreper tusener og skader enda flere, er man totalt blind og uansvarlig når man anbefaler folk å ta en «vaksinegift». (…) Hvem skulle vente at tredje verdenskrig skulle komme gjennom en vel gjennomtenkt og planlagt sprøytestrategi, et bio-våpen?»
Det blir oppfordret til å være våkne og leite etter endetidstegn.
Liv Osnes Dalbakken
En pietistisk grunnholdning
Som en av landets mest profilerte evangelister, har Pedersen en stor lytterskare. Når han og andre religiøse ledere med autoritet uttaler seg mot koronavaksinen, påtar de seg et stort ansvar. De presenterer vaksinespørsmålet som en åndskamp, og forkynner teorier om at vaksinen inneholder deler fra foster, metallbiter, mikrochip for overvåkning eller gift. Vaksinen framstilles som dyrets merke fra Åpenbaringen. Men hvorfor finner vi slik forkynnelse hovedsakelig i det pinsekarismatiske kirkelandskapet?
Dette har førsteamanuensis Hildegunn Valen Kleive ved institutt for religion og livssyn ved Høgskulen i Volda reflektert over. Et kjennetegn ved menigheter der vi finner størst vaksinemotstand, er en pietistisk grunnholdning, mener hun, og da pietisme i betydningen hengivelse og forpliktelse overfor Gud og hans ord. Kombinasjonen av et ønske om å leve dedikert til Gud, og sterke ledere som med skremmende formuleringer advarer mot vaksinen, kan føre til vaksinemotstand.
Videre er Bibelen, for dette miljøet, ikke bare en fortelling om noe som skjedde den gang, men også en nåtidig hjelp til å forstå seg selv, samfunnet og verden. Bibelen er en brukerguide til livet, og leseren forventer å finne svar til bruk i dagliglivets valgsituasjoner. Dette bibelsynet innebærer også en viss frykt, for man er redd for å gå imot Bibelens ord. Det blir oppfordret til å være våkne og leite etter endetidstegn.
De har blitt latterliggjort
At Bibelen blir brukt som veiledning i vaksinespørsmålet, kommer for eksempel fram i kommentarfeltene til avisa Dagen, når vaksinen er tema. Her nevnes Salme 91, som formidler en inderlig tillit til Gud som vårt vern: «Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.» I Matteus 24, vers 11 advarer Jesus mot falske profeter: «Mange falske profeter skal stå fram og føre dere vill.» I Johannes åpenbaring kapittel 13 nevnes dyret, og seinere, i kapittel 18 vers 23, framheves at ordet «trolldom» blir brukt, som i grunnteksten er «pharmakia».
Valen Kleive minner om at retten til å tolke Bibelen selv er en arv fra reformasjonen. De nevnte miljøene framhever sin rett til å mene selv, så de trenger ingen autoritet som skal fortelle dem hva de skal tro. Videre trekker Valen Kleive fram at kristne minoriteter i Norge ofte har dårlige erfaringer i møte med majoriteten. De har blitt latterliggjort og fått karakteristikker som mørkemenn, naive og hjernevaska. Hvorfor da lytte til majoritetens henstillinger?
Jeg håper at retorikken vi møter hverandre med, ikke gjør avstandene i det kirkelige landskapet uoverstigelige
Liv Osnes Dalbakken
Slik går vi inn i 2022
Når vi opplever at det står noe på spill, tyr vi mennesker fort til harde skyts. Slik går vi inn i 2022, stående i en verdikonflikt mellom å få velge selv og å ta hensyn til andre. Jeg håper at retorikken vi møter hverandre med, ikke gjør avstandene i det kirkelige landskapet uoverstigelige.