Toget har gått, Jostein Ådna

Aller først, takk til Jostein Ådna for hans gode eksempel på den konservative påstanden om det heterofile ekteskapets eksklusivitet. Hans fremstilling illustrerer og underbygger nettopp mine argumenter (VL, 22.2.22). Mitt innlegg gjaldt det faktum at Den norske kirke for lengst har akseptert to teologisk begrunnede syn på ekteskapet. Den heterofile eksklusivitet tilhører fortiden (VL, 19.2.22).

Å ønske det gamle tilbake, er som å stå på perrongen og vente på toget som gikk for flere år siden. Og vi alle vet hva fortiden var, det er bare å lese bispemøtets nylige uttalelse av 18. februar, «Kirken har påført homofile og lesbiske stor skade og smerte».

Bibelen må tolkes

Når gikk toget? Det kommer an på øynene som leser den seksualfikserte kirkehistorien. For meg er 2006 et viktig skille. Da avleverte lærenemnda i Den norske kirke utredningen «Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken».

Nemnda var blytung av teologisk kompetanse, og delte seg i to like store grupper (ti i hver) når det gjaldt spørsmålet om å anerkjenne homofilt samliv. Samtidig gjorde nemnda nettopp det Jostein Ådna hopper bukk over, den satte Bibelen inn i sin kulturelle og samfunnsmessig kontekst for 2000 år siden. Og hele nemnda var enig i at Bibelen må tolkes. Det er heldigvis slik at en rekke fremstillinger i Bibelen ikke lenger har gyldighet i vår tid, eller forfekter Ådna fortsatt det bibelske slaveriet?

Neste punkt på tidsaksen kom året etter, i 2007, med Kirkemøtets aksept av to likeverdige teologiske syn.

Nei til munnkurv

Ådna og jeg skiller lag også på et annet vesentlig punkt, implikasjonen av å «være skapt i Guds bilde» og menneskeverdet. Han sier at også LHBT-personer er skapt i Guds bilde. Ådna synes å mene at homofiles menneskeverd ikke inkluderer samliv. Jeg mener menneskeverdet innebærer nettopp en aksept også av homofilt samliv.

Ådna lurer på om jeg ønsker å sette munnkurv på han selv, Braut og Ottosen? Svaret er nei. Vedtakene i Kirkemøtet 2016 og 2017, om likekjønnet vigsel, fjernet ikke det tradisjonelle ekteskapssynet, og den gamle ekteskapsliturgien mann-kvinne er jo fortsatt levende og i bruk. Det aksepterer jeg. Selvsagt. Og munnkurv er ikke et egnet tiltak.

Så når Ådna forteller oss at han på Kirkemøtet stemte mot likekjønnet vigsel, stemte han også for en eksklusivitet av det heterofile ekteskapet. Men han og de konservative tapte. Og det må de nå endelig begynne å slå seg til ro med og slutte å påberope seg offerrollen. De har ikke mistet noe som helst, bortsett fra «kravet» om det heterofile ekteskapets eksklusivitet.

Definisjonen av seksualitet

Til slutt vil jeg minne om WHOs definisjon av seksualitet: «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme [...] den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet.»