«The Send» resonerer med mine dypeste behov

For en som stadig ser og takker for betydningen The Send har fått for min egen del og for mennesker jeg er glad i, virker det for meg som kritikerne er mer opptatt av å pakke inn unge enn å hjelpe dem til å komme fremfor Jesus med hele livet sitt.

Mye av kritikken mot The Send har handlet om begrepet «all in». Som tidligere poengtert er det et begrep som rommer mye, og arrangementet handler nettopp om å gi begrepet dybde, å vise hvordan det ser ut.

Det kritikerne later til å misforstå er at denne hengivelsen ikke først og fremst er en selvoppofrende handling for Jesus, men det er en overgivelse til ham. Som Anne Margrethe Ree Sunde og Ann-Helen Sperrud påpeker, handler dette om å leve sammen med Jesus i alle deler av livet og lytte til nettopp hva han vil i og gjennom meg akkurat nå og i tiden som kommer. Invitasjonen om å gå «all in» er en invitasjon nettopp til nærhet med Gud.

Det er ingen ting som kan sammenlignes med å kjenne ham. Jeg er overbevist om at det å lytte til Guds stemme er nøkkelen til å navigere kristenlivet. Gjennom det blir jeg kjent med ham, og når jeg blir kjent med ham blir jeg trygg på at han har alt det jeg trenger. Den nærheten blir igjen både en motivasjon for å glede ham og en frihet til å gi slipp fordi det er han som skaper fruktene av det jeg gjør med livet mitt.

Etterfølgelse koster

Utfordringen er bare at det til tider koster. Den største utfordringen til helhjertet etterfølgelse er først og fremst meg selv. Jeg kan være rimelig selvopptatt. Jesus er ikke alltid det viktigste i livet mitt, og enhver person med litt selvinnsikt må innrømme det samme. Det er en hjerteholdning som er problemet, eller å fornekte seg selv som Jesus sier det så fint.

Det er derfor disse utfordringene som The Send tilrettelegger for er så viktige. Kristenlivet handler ikke bare om hva Gud kan gjøre for meg, men hva han vil gjøre gjennom meg. Det peker tilbake til menneskets opprinnelig kall til å lage kultur, å være medskapere med Gud, og rekontekstualiseringen av det samme kallet i misjonsbefalingen.

Trenger ikke beskyttelse

Vi trenger å bli utfordret både i uttrykk og budskap, også fra stemmer fra andre sammenhenger enn vi er en del av selv. Å ta unge mennesker på alvor innebærer å få frem det som Gud har lagt ned i den enkelte, det som verden trenger å få tak på og formidle at vi er gitt noe som er verdt å gi videre.

Tannløs kristendom er en tro hvor alle spenningene som finnes i Jesus og hans kirke er visket ut i et forsøk på å beskytte en tiltenkt gruppe. Det er en tro hvor det ikke er noen glede å dele eller noe å vokse inn i.

Vi trenger ikke beskyttelse. Vi trenger hjelp til å navigere livets utfordringer, rom for indre helbredelse, veivisere som har gått foran og utfordrere som sier at det er mer å leve for.

Jeg kan gi meg selv til ham

Noe av det klokeste jeg har hørt er at livet i stor grad handler om å finne ut hvilke spenninger man skal løse opp og hvilke man må lære å leve i. Kallet til å gi Jesus alt er et av sistnevnte.

Jesus krever alt av den som følger ham fordi han selv har gitt seg selv til den som vil følge ham. Da gir det mening at jeg trygt kan gi meg selv til ham. Ikke til en aktivitet, en menighet eller et program. Til Jesus og bare ham.

Til deg som er skeptisk – kan du hjelpe meg med det?