Solveig Fiske: En troverdig beklagelse

Gunnar Haaland sier i innlegg i Vårt Land 29.mai at jeg bruker politikerspråk i mitt svar til Joav Melchior.

Jeg mener å ha uttrykt meg på en sakssvarende og troverdig måte om en uheldig formulering i appellen holdt på Hamar 15. mai. I tilsvar til Joav Melchior uttrykte jeg forståelse for, at reaksjonen på sammenligningen av okkupasjonen i Norge med det palestinerne opplever i dag kan misforstås, og derfor var en uheldig formulering.

Tendensiøs sammenligning

I appellen talte jeg også mot antisemittisme, og «at vi må vokte oss for å stigmatisere jøder generelt eller alle innbyggerne i Israel. Også i Israel arbeider ulike aktører aktivt for en rettferdig fred med Palestina.»

Imidlertid må det være mulig å komme med kritikk av staten Israel og okkupasjonspolitikken uten å bli forstått til å ville eskalere hat eller understøtte antisemittisme.

Når Haaland på bakgrunn av appellen og tilsvaret setter meg i samme bås som Mathesons opptreden i NRK, så er det tendensiøst.

Vi må alle tenke over hva vi sier og hvordan det virker i ordskiftet om Israel og Palestina.

Fred på riktige premisser

Palestinske kristne har over tid etterspurt tydelig solidaritet fra det verdensvide kirkefellesskapet. Staten Israel fører i dag en okkupasjonspolitikk som strider mot folkeretten.

FN har fordømt Israels okkupasjon av palestinske områder flere ganger uten at situasjonen har endret seg. Norske myndigheter må bruke sin innflytelse til å få forandring.

Jeg har tatt til orde for at vi bør boikotte varer produsert på okkuperte områder, og ikke ha investeringer i bedrifter som tjener på okkupasjonen. Den norske kirke har sammen med bl.a. Kirkenes Verdensråd over lang tid oppfordret til en slik boikott.

Det er viktig å arbeide for fred som er basert på en rettferdig løsning av forholdet mellom Israel og Palestina, en fred som følger internasjonal lov og prinsipper.