SEKSUELT OG IKKE-SEKSUELT MISBRUK

I denne artikkelen vil jeg diskutere seksuelle og ikke-seksuelle overgrep mot barn, som er et av de største problemene som knuser hjertene våre i dag. Jeg tror det er best å starte diskusjonen med en definisjon av overgrep.

Å seksuelt misbruke et barn er når en bruker en gutt eller en jente som er yngre enn 18 år, som ikke har fullført sin psykososiale utvikling for seksuell stimulering. Det kan kort defineres som en som bruker et barn for seksuell tilfredstillelse.

Ikke-seksuelle overgrep mot et barn, på en annen side, er påføre psykiske skader på barn eller tenåringer med hensyn og respekt til sosiale og vitenskapelige standarder ved å utsette dem for negative holdninger og atferd eller ved å frata dem av oppmerksomheten, hengivenhet og omsorg de trenger samtidig omsorgsperson unnlatelse av å oppfylle disse pliktene eller fysisk eller følelsesmessig forsømmelse av barnet. Det er definert som en utelatelse av ernæring, klær, medisinske nødvendigheter, emosjonelle behov og nødvendig omsorg.

Hendelsene som finner sted viser at det er vanskelig å identifisere gjerningsmennene for seksuelle overgrepssaker som dette eller den type person. Denne gruppen består av mennesker fra alle samfunnslag, fra offentlige tjenestemenn til medlemmer av rettsvesenet til religiøse tjenestemenn til foreldre til arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi bør ikke bli lurt av de hendelsene vi hører fra media. Utseendet på disse tilfellene på media og før juridiske myndigheter varierer i henhold til omfanget av gjerningsmannens innflytelse og finansielle makt.

Det kan være mange grunner til seksuelle overgrep, men det stammer vanligvis fra utilstrekkelig opplæring gitt av foreldre til barn om privatliv, som kan komme tett og hvor mye og hva slags situasjon krever at de skulle informere foreldrene om. Forresten, jeg ønsker ikke å bli misforstått; gjerningsmannen er alltid den største skyldige. Ingen forfalle kan redusere krenkelser; ingen brist i barnets utdanning kan rettferdiggjøre det. Den gode følelsen av trygghet familier unnlater å gi sine barn, hindrer prognose av situasjonene. Barn som ikke stoler på sine foreldre, slektninger eller venner kan ikke snakke om sine problemer til personer som de mener er uinteressert i dere og deres problemer. Fordi deres problemløsende evne er lite utviklet og han eller hun fortsatt lider av hendelsen, gjør de feil etter feil, som fører til en ny umulig situasjon å løse. Derfor bør familier gi nødvendig opplæring til sine barn å være sikker på at de vet at dere er en trygg havn for de.

En forekomst av overgrep stammer ikke alltid fra utilstrekkelig opplæring eller uoppmerksomhet til privatliv. Vi kan aldri vite hvor og når en person med lavere karakter enn et dyr vil plukket på et barn. En slik hendelse kan finne sted uten et øyeblikks varsel. Våre barn vet kanskje ikke hva de skal gjøre i en slik situasjon. Opplæring av privatliv gitt med slike situasjoner i tankene til barnet eller barnets kjennskap til reaksjoner som vises, vil kanskje ikke fungere. En mulig løsning på dette punktet er at vi bør informeres om hvor og når vårt barn vil være.

I tillegg har forsking vist at det er ganske sannsynlig at barn som er overgrepsofre misbruker barn på lik linje senere i livet. Det er spesielt viktig at tiltak tas både for å behandle ofrene for overgrep og for å identifisere barn og voksne som kunne ha hatt denne tilbøyeligheten. Det er mange i dag som snakker om en straff som henrettelse eller kastrasjon i slike tilfeller. Etter min mening vil slike straffer være mislykket i å avskrekke dette lovbruddet. Det faktumet at gjerningsmennene av seksualforbrytelser kommer fra alle pedagogiske og kulturelle bakgrunnene tyder på at straff ikke er avskrekkende nok. Slike umenneskelige personer sperrer alt annet enn deres besettelse under handlingen og oppfører seg som en guidet rakett som er låst på offeret/målet deres. De klarer ikke å tenke på resultatene fordi de mangler fullstendig verdivurderinger.

Som omtalt i Stefen Zweig’s ‘’Amok’’, slike mennesker oppfører seg nesten som om de er besatt, uten å tenke på noe annet. Alle deres anstrengelser har kun et enkelt mål, og det er ikke mye som kan avskrekke dem. Det er derfor straff er nødvendig for disse menneskene, men dersom straffen er avskrekkende er det kontroversielt. En sann, oppriktig og prinsipiell opplæring/utdanning er svært viktig, og denne opplæringen kan ikke bare gis på skolen eller hjemme alene. Løsningen på dette problemet er en pedagogisk prosess som starter hjemme, deretter omfatter den gaten og til slutt blir den ferdig på skolen. Mediene spiller også en vesentlig rolle i dette. Forskningsstudier vier at hyppig opptreden av misbrukshistorier på media fører til en økning i antall hendelser, istedenfor å avskrekke.

Videre er det viktig at det vises omsorg for mishandlet barn også, og ikke bare for de som har begått en seksuell handling. Overgrepshandlinger kan være blant annet å undertrykke noen, ydmyke dem. sammenligne dem med andre barn, å dømme deres suksess av klasse, videregående eller høyskole, ikke unnlate å bruke nok tid med dem, unnlate å vise dem den hengivenhet de fortjener, og unnlate å gi rimelig utstyr de trenger eller for å kjøpe mer enn de trenger for at andre skal se det og prøve å tilfredsstille uoppfylte følelser om materielle goder. Det er både et misbruk og en fare for vår fremtid å misbedømme digitalisering, det er den største velsignelsen i det 21. århundre, og gjøre barna våre avhengige av mobiltelefoner, videospill eller nettbrett. Vi bør huske på at det er mer sannsynlig enn noen gang at prisen for hvert barn vi ikke kan tilfredsstille følelsesmessig i dag vil være en negativ hendelse i fremtiden. Hvert barn vi bringer opp eller unnlater p ta opp i dag vil en dag bli noen foreldre, arbeidsgiver, dommer, aktor, leder eller venn.

Løsningen er absolutt i våre hender akkurat som i mange andre problemer. Når vi bak pliktoppfyllende barn ned høye moralske verdier som vet hvor de skal stå og viktigst lytter til sin samvittighets stemme, vil samfunnet bli bedre, som er en selvfølge. Ikke si; hva godt kan et enkelt barn gjøre/bli. Som Genghis Khan sa en gang: «aldri undervurder en spiker, en spiker lager en hestesko, en hestesko en kommandant, en kommandant en hær, en hær et land».

Jeg er klar over det faktumet at det ikke er rettferdig å diskutere et tema på to sider. Det eneste formålet mitt er å henlede oppmerksomheten på problemet. Vi bør ikke glemme statistikkene som forteller oss at det er et barn som blir seksuelt mishandlet hver eneste time globalt sett, og at livet til dette barnet blir snudd opp ned. Skal dette temaet skape interesse og oppmerksomhet hos oss først når våre barn også blir seksuelt misbrukt?