Sammenheng, samhandling og samarbeid
NY ORGANISERING: Tre S-er står sentralt i organisasjonsutviklingen i Den norske kirke: sammenheng, samhandling og samarbeid.
Kirkens organisering er fortsatt preget av en lang todelt historie, med statlig forvaltning av biskoper, proster og prester, mens kirkebygg, kirkegårder og de fleste andre ansatte i kirken var del av kommunal forvaltning. Nå er målet en organisering tilpasset et selvstendig trossamfunn, med samhandling på tvers av tidligere arbeidsgiverlinjer.
I kirkens arbeid er menneskene den viktigste ressursen, enten de er folkevalgte, frivillige eller ansatte. I dag er prester, proster og biskoper ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, med utøvende arbeidsgiveransvar for menighetsprestene lagt til biskoper og proster. Øvrige kirkeansatte har kommunalt basert kirkelige fellesråd eller lokal menighet som arbeidsgiver. Kirkemøtet har siden 2005 gått inn for at det i en ny kirkeordning skal være felles arbeidsgiveransvar for alle som arbeider sammen lokalt i kirken. Det er bred enighet om at lokalkirken skal være sterk, og at kirkelig organisering må støtte opp om kirkens oppdrag: å forkynne evangeliet i verden og skape mer himmel på jord.
Må rustes for ny tid
Den norske kirke som organisasjon er utviklet skrittvis over lang tid. Loven om tros- og livssynssamfunn, som trådte i kraft fra januar 2021, legger nye rammer for organisering av Den norske kirke. Trossamfunnsloven gir Kirkemøtet myndighet til å fastsette bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling og kirkelige organer. Fortsatt er Den norske kirke i all hovedsak finansiert over offentlige budsjetter – statlige og kommunale. I årene fremover vil det bli mindre penger å drive kirke for. Kirken må forvente å ta sin del av kutt i offentlige utgifter og være forberedt på å dokumentere effekter av tildelte midler. Kirken, som alle andre, må se på muligheter for å samordne egne ressurser og effektivisere sitt arbeid, der det er mulig. Kommunal finansiering handler ikke bare om penger, men like mye om kontaktpunkter. Om muligheter til å møte kommunepolitikere og rådmenn og ta utgangspunkt i strategiplaner og spørre: «Hva vil dere vi skal gjøre for dere?» Vi må ikke bidra til at kommunenes vilje til å støtte kirken økonomisk svekkes. Det må være et «en til en»-dialog mellom lokalkirken og den enkelte kommune.
Høringsrunde med advarsler mot nye organer
Kirkemøtet har bedt Kirkerådet om «så snart som mulig» i kirkemøteperioden 2020–2023 å fremme et forslag til Kirkemøtet om fremtidig arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning. Et utvalg under ledelse av Morten Müller-Nilssen leverte i mars 2021 utredningen Samhandling i en selvstendig folkekirke – ny kirkelig organisering. Utvalgets forslag om å opprette prostifellesråd som nytt arbeidsgiverorgan for alle som arbeidet innen det enkelte prostiområdet ble sendt på bred høring høsten 2021. Forslaget fikk i liten grad tilslutning fra kirkelige og kommunale høringsinstanser.
Høringsinstansene fastholdt at arbeidsgiveransvaret for alle som arbeider i lokalkirken bør samles. Mange advarte imidlertid mot å etablere nye organer på mellomnivå mellom dagens kommunalt baserte kirkelige fellesråd og bispedømmene. En struktur mange fryktet ville skade nødvendig nærhet og gode lokale samspill mellom kirke og kommune.
Modellen er en videreutvikling av dagens organisering, med delegering av noen arbeidsgiveroppgaver for prestene fra det nasjonale rettssubjektet til kirkelig fellesråd som organ for soknet, for å samle utøvelsen av arbeidsgiveransvaret for alle som arbeider sammen lokalt
Kirkerådet foreslår en videreutvikling av dagens organisering
Kirkerådet har gjennom vinteren og våren 2022 fått utredet og behandlet ulike modeller for organisering av arbeidsgiveransvaret. I juni i år vedtok rådet å anbefale at Kirkemøtet i september gjør et prinsippvedtak om at arbeidsgiverfunksjoner samles og samordnes, men at det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke fortsatt er arbeidsgiver for prestene. Kirkerådet vektla i sin anbefaling at denne modellen for arbeidsgiverorganisering ivaretar behovet for en samlende løsning. Modellen er en videreutvikling av dagens organisering, med delegering av noen arbeidsgiveroppgaver for prestene fra det nasjonale rettssubjektet til kirkelig fellesråd som organ for soknet, for å samle utøvelsen av arbeidsgiveransvaret for alle som arbeider sammen lokalt.
Kirkemøtet er gitt en ledende rolle i å finne en fremtidig kirkelig organisering. Å ha en ledende rolle handler mye om å ha et helhetlig blikk og å ta et helhetlig ansvar
Et helhetlig ansvar
Kirkemøtets 116 medlemmer samles i Trondheim 21.–26. september. De vil også bli presentert for de øvrige to modellene for arbeidsgiverorganisering som har vært utredet og behandlet i Kirkerådet. I den ene modellen er arbeidsgiveransvaret for alle ansatte lokalt forankret i soknet og i kirkelig fellesråd som opptrer på vegne av soknet. I den andre er arbeidsgiveransvaret for alle ansatte lokalt forankret nasjonalt i rettssubjektet Den norske kirke.
Kirkemøtet er gitt en ledende rolle i å finne en fremtidig kirkelig organisering. Å ha en ledende rolle handler mye om å ha et helhetlig blikk og å ta et helhetlig ansvar. For hele kirken, for alle grupper av folkevalgte, frivillige og tilsatte – og for folkekirkens oppdrag. Målet er at Kirkemøtet i september gjør prinsippvedtak om modell for arbeidsgiverorganisering. Kirkerådet anbefaler i tillegg at Kirkemøtet gjør vedtak om videre utredning av sentrale områder i ny organisering, som at menighetsrådets rolle skal styrkes ved tilsettinger og at biskopens tilsyn og ledelse skal styrkes, uten utøvelse av arbeidsgivers styringsrett som i dag.
