Regjeringen villeder om privatskoler

Regjeringen har nettopp avsluttet en høring om forslag til endringer i privatskoleloven. I høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet begrunnes lovendringen slik: «Regjeringen har som mål å styrke den offentlige fellesskolen over hele landet og stoppe veksten i private skoler. Regjeringen viser til at det har vært en omfattende vekst i antall private skoler på 2000-tallet, parallelt med at det har blitt lagt ned mange offentlige skoler.»

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet har det blitt 96 flere privatskoler i Norge de siste ti årene. Det er korrekt at det er vekst i antall private skoler. Men det er ikke antall skoler som avgjør hvor store ressurser som brukes på slike skoler, men antall elever. Økningen i antall elever i private grunnskoler med støtte har steget fra 16 059 i skoleåret 2012–13 til 28 099 i skoleåret 2022–23. Økningen i andelen elever i private grunnskoler har steget med 1,8 prosentpoeng i løpet av ti år, til 4,41 prosent av alle landets grunnskoleelever.

Antallet private skoler har svært lite å si for forholdet mellom offentlig og privat skole, siden den statlige støtten til private skoler i hovedsak er en støtte per elev, og ikke per skole. Dersom det er embetsverket som har bedt kunnskapsministeren om å bruke økningen i antall skoler som det viktigste argumentet mot private skoler, er det ille. Dersom det er statsråden som selv velger å bruke dette argumentet, er det verre.

Begrepsforvirring

Da Regjeringen i juni 2022 vedtok å endre navnet på den tidligere friskoleloven til Lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova), ble skillet i terminologien mellom friskoler og private skoler effektivt ødelagt. Tidligere var det tydelig at betegnelsen friskole viste til en skole med rett til statstilskudd, mens en privat skole var en skole godkjent etter opplæringslovens § 2–12 uten rett til statstilskudd.

Det er vesentlige forskjeller mellom de to typene skoler. Men i retorikken til regjeringen blandes alt sammen. Det er gunstig for regjeringens uttalte mål om å stanse veksten i antall private skoler.

Det offentlige ordskiftet blir krevende når to ulike skoleslag vanskelig lar seg skille i terminologien. Kanskje regjeringen mener det er forskjell på privatskoler og private skoler. Dersom det er en intensjon om å skille i terminologien mellom privatskoler og private skoler, viser erfaringene at det ikke fungerer. Et søk på Utdanningsdirektoratets sider viser at privatskoler og private skoler er begreper som brukes om hverandre.

Denne sammenblandingen av begrepene gjør det vanskelig å kommunisere den reelle situasjonen i forholdet mellom offentlig og privat skole.

Større mangfold

Myndighetene argumenterer med at private skoler bidrar til mindre mangfold og utarmer den offentlige skolen. Det er en karikatur av friskolene.

Jeg har vært rektor ved Adventistkirkens skole i Oslo i ni år og har siden 2010 vært avdelingsleder for skole i Adventistkirken sentralt, med et koordinerende ansvar for kirkens 11 grunnskoler og en videregående skole. Min erfaring gjennom adventistskolene viser at disse skolene bidrar til større mangfold, ikke mindre. Elevene kommer fra forskjellige deler av byen, de kommer fra forskjellige miljøer med forskjellige nasjonaliteter og religioner.

Noen barn trenger en ny start med nye muligheter når det har låst seg helt i den offentlige skolen de går på. I mine ni år som rektor har jeg hvert år vært med på å gi barn en ny unik mulighet til å blomstre.

Regjeringen burde sørge for at det ikke er foreldrenes inntekt som avgjør om barna kan gå på en alternativ skole.