Om «alle mann» var døde - henviser til «alle mennesker»
BIBELOVERSETTELSE: Det som må forbedres er ikke den greske bibelteksten, men den norske oversettelsen, fordi et ord på norsk har skiftet meningsinnhold.
Kjell Arild Pollestad bekymrer seg i Vårt Land den 11. november for at Bibelselskapet forsøker å «forbedre» Bibelen når det greske ordet for ‘brødre’blir oversatt med ‘brødre og søstre’ i den kommende revisjonen av Det nye testamentet. Han antar at årsaken til denne «forbedringen» er et moderne forsøk på inkluderende språk og en annen virkelighetsforståelse enn den vi finner i Bibelen. Men er det riktig?
Bibelen skriver brødre både når det vises til guttebrødre (for eksempel Josefs brødre) og når det henvises til mennesker generelt (brødrene i Korint). Slik var det i gammel tid i Norge også. Derfor kunne Petter Dass på 1600-tallet si at «Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde». På hans tid og i hundreårene som fulgte forsto alle at «alle mann» henviste til alle mennesker.
Norske mann i hus og hytte
På samme måte skrev Bjørnstjerne Bjørnson i fedrelandssangen vår: «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!» Og alle forsto at han dermed mente at både norske kvinner og norske menn skulle takke sin store Gud for alt godt han hadde gitt dem. Men slik er det ikke lenger i norsk dagligtale. Kvinnefrigjøringen og samfunnsutviklingen de i siste par hundreårene har bidratt til at vi har sluttet å bruke hankjønnspronomenet for å dekke begge kjønn. I min barndom kunne man fortsatt høre forkynnere si «kjære brødre» til en forsamling bestående av både kvinner og menn. Det går ikke lenger, fordi det på moderne norsk vil betyr at man henvender seg til mennene i forsamlingen og at det ikke gjelder kvinnene. Derfor må vi endre ordlyden i 1 Kor 1,10.
Å hevde at det bare var mennene i Korint som skapte problemer blir helt feil. Kvinnene var medskyldige.
Paulus sier at når Kristus får frigjort oss, blir vi virkelig fri. Gir det da mening å kalle oss slaver?
Endring i det norske språket
For å få en sann bibeloversettelse, som er forståelig i vår tid, må det skilles mellom de to måtene bibeltekstene bruker ordet ‘brødre’ på, og det er bibeloversetternes selvfølgelige plikt å tydeliggjøre når ‘brødre’ på gresk betyr ‘brødre’ som i for eksempel Josefs brødre (han kan ha hatt søstre også), og når det viser til et fellesskap av mennesker bestående av både kvinner og menn. Om dette ikke framkommer av oversettelsen, så blir den rett og slett ikke korrekt.
Det som må forbedres er altså ikke den greske bibelteksten, men den norske oversettelsen fordi et ord på norsk har skiftet meningsinnhold. Bibelen er, som Pollestad påpeker, bærer av et paternalistisk samfunnssyn, men det er ikke det vesentlige i denne sammenhengen. Faktum er at når Paulus henvendte seg til brødrene i Roma og Korint så henvendte han seg til både kvinner og menn, og det bør en oversettelse til moderne norsk synliggjøre for å være tro mot teksten. Personlig har jeg større problemer med å gå over til å oversette det greske doulos med ‘slave’ i stedet for ‘tjener’. Paulus sier at når Kristus får frigjort oss, blir vi virkelig fri. Gir det da mening å kalle oss slaver? Men dette er en mer komplisert sak som jeg lar ligge her. For øvrig liker jeg Pollestads vri på oversettelser av 2 Pet 2,22. Han foreslår «Nyvasket sugge velter seg i søla». For folk flest vet vel hva ei sugge er?
