Nyanser i friskoledebatten
PRIVATSKOLER: Dessverre har Brenna fortsatt ikke fremmet en eneste sak om å styrke den offentlige skolen, bare en rekke saker for å stramme inn for friskoler.
Kunnskapsminister Tonje Brenna ber i Vårt Land 10. januar meg om å se nyansene i hennes budskap om friskoler. Det vil jeg forsøke, og jeg er glad for at hun nyanserer seg og skriver at «supplementer til den offentlige skolen (les: friskoler) er bra, både når det gjelder alternativ pedagogikk, internasjonale skoler og livssynsskoler».
Det hjelper riktignok lite for Kongshaug Musikkgymnas, KVS i Lyngdal og alle andre friskoler og bibelskoler som opplever et samlet kutt på flere titalls millioner kroner, redusert støtte til skolebygg og fjerning av likebehandlingstilskuddet for musikkundervisning.
Likevel er det viktig at statsråden anerkjenner disse skolenes bidrag. Det er forhåpentligvis også et signal om kursendring fra regjeringen, for dersom man mener disse skolene utgjør et positivt supplement kan man jo ikke fortsette å spenne beina under dem i budsjett etter budsjett.
Vårt mål var, og er, å bidra til en balansert lovgivning som sikrer mest mulig langsiktige og forutsigbare rammer for skoleslaget
Uheldig med stadige endringer
Brenna svarer på KrFs kritikk mot kutt og nedsnakking av friskolene, med å vise til at dagens juridiske rammer ligner privatskoleforliket i 2007 som KrF var del av. Det er riktig. KrF har forhandlet fram forlik både med venstresiden og høyresiden på friskolefeltet. Vårt mål var, og er, å bidra til en balansert lovgivning som sikrer mest mulig langsiktige og forutsigbare rammer for skoleslaget. Det er uheldig for alle i sektoren med stadige endringer i det juridiske rammeverket ut fra hvem som sitter i regjering. Derfor er regjeringens forslag om nesten en «vetorett» lokalt mot nye friskoler eller utvidelse av friskoler svært uheldig.
Så langt har Brennas mest markerte grep vært å stramme til overfor friskolene
Et supplement til den offentlige skolen
KrF står for en sentrumslinje i skolepolitikken, som legger til rette for friskoler som et supplement til den offentlige skolen, samtidig som vi står imot et frislipp og en kommersialisering av sektoren.
Brenna sier at hun har som mål å «styrke den offentlige skolen». Det er bra, om ikke særlig banebrytende. Det har vært målet til enhver regjering og enhver skolestadsråd siden Norge ble selvstendig. Spørsmålene er hvilke grep man tar for å få det til. Dessverre har Brenna fortsatt ikke fremmet en eneste sak om å styrke (den offentlige) skolen, bare en rekke saker for å stramme inn for friskoler. KrF ønsker å fortsette satsingen på flere lærere i skolen, sikre rekrutteringen til sektoren og bidra til en mykere og bedre start for seksåringene. Så langt har Brennas mest markerte grep vært å stramme til overfor friskolene. Det bidrar i liten grad til vekst og utvikling i den offentlige skolen.
