Norge skal være en trygg havn

I nesten tre uker har vi knapt trodd det vi har sett på TV, med direktesendte videoer av russiske tanks som ruller inn i Ukraina, og livredde mennesker med barn i hendene som søker tilflukt i kjellere og midlertidige bomberom. Her hjemme begynte mange å søke opp «tilfluktsrom» på Google. Flyktninger fra Europas første krig på 30 år har allerede nådd Norge.

Hvor lenge krigen varer, hvor mange som kommer eller hva som skjer fremover er det ingen som vet.

Mange flyktninger vil komme

Men selv om situasjonen er skremmende og ny for de fleste av oss, stiller vi ikke barføtt. Fra tidligere kriser har vi erfart at grunnoppskriften i endrede og ustabile tider er trygg styring og å slå sammen kreftene.

Nå rigges Norge for mottak av flyktninger. Regjeringen har besluttet at alle ukrainere vil få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Det betyr at de slipper tidkrevende individuell behandling, og at de raskere kan få ro og stabilitet til å starte en ny hverdag her.

Vi må være forberedt på at mange vil komme, og at denne situasjonen kan vare lenge. Det betyr at de løsningene vi velger i den akutte situasjonen nå, også må fungere over tid. Vi skylder både ukrainerne som nå trenger trygghet og beskyttelse, og lokalsamfunnene over hele landet som står klare til å stille opp, at dette skjer på en ryddig og ordentlig måte.

Under koronaen har kommunene stått i frontlinjen og bekjempet koronaviruset. Det er også kommunene som nå har oppgaven med å ta imot og integrere flyktninger. Alle landets kommuner har nå vurdert sin kapasitet til å bosette flere flyktninger, og har meldt at de kan bosette 22.000 flyktninger innen kort tid. Dette er en god start, men vi må nok belage oss på at behovet vil bli enda større.

Kort vei til arbeidslivet

Lokalsamfunn over hele landet vil nå settes på prøve. Flyktningene som kommer skal ha tilgang til helsetjenester, skolegang og barnehageplasser. Flere kan ha med seg traumer og utfordringer som krever særlig oppfølging. Flere steder er velferdstjenestene våre allerede under hardt press etter to år med pandemi. Vi må derfor tørre å være ærlige med hverandre om de utfordringene vi kan møte. Bare slik kan vi jobbe frem de beste løsningene.

Regjeringen jobber nå i tett dialog med kommunene om hvordan vi skal sørge for at ukrainske flyktninger raskt kan integreres og komme i gang med sine nye liv her. Målet er at de som kommer ikke blir overlatt til seg selv og en passiv hverdag på mottaket, men blir invitert ut og får tilbud om å delta på aktiviteter.

De som kommer er like forskjellige som oss og har med seg unik og verdifull erfaring og kompetanse fra livet i Ukraina, som også er etterspurt i norsk arbeidsliv. Da må vi se til at veien til jobb blir kortest mulig, at introduksjonsprogrammet er fleksibelt og tilpasset hver og en. Vi tar også i bruk et tilpasset «hurtigspor» i introduksjonsprogrammet som gjør veien ut i arbeidslivet enda kortere.

Norge på sitt beste

Mange kommer til å søke sosial kontakt og noen å prate med, bli kjent med og dele sin fritid med. Staten eller kommunen kan ikke kjøpe deg en varm kopp kaffe. Landet rundt er enkeltmennesker, bedrifter og frivillige organisasjoner allerede i full gang med å gi en varm velkomst. Lokalavisene er fulle av historier om folk som vil bidra med alt fra losji, mat og aktiviteter, 6-åringer som selger gule og blå kakestykker langs veien til inntekt for Ukraina, og Røde Kors som kaller inn frivillige for å bistå.

Kombinasjonen av systemet som fikser det praktiske og varme lokalsamfunn som stiller opp for våre nye innbyggere er Norge på sitt aller beste. Vår historiebok er full av livslange vennskap, kollegaskap og respekt for hverandre når flyktninger har måtte søke tilflukt hos oss tidligere. Til alle som nå kanskje er litt nervøse, men stødig stiller opp for å ta imot og være der for alle som flykter fra krigens grusomheter skylder vi en stor takk.

Nå skal vi stille opp og gjøre det som kreves av oss, samtidig som vi sørger for at de sterke fellesskapene våre er rustet for oppgavene. Da må vi holde hodet kaldt, hjertet varmt og kombinere kontroll og styring med medmenneskelighet og solidaritet. Det vil være til det beste både for flyktningene som nå ankommer Norge, og for folk og lokalsamfunn over hele landet.