Når helvete blir normalen for barna

GAZA: Hvor lenge skal verden tillate at to millioner mennesker lever uten grunnleggende rettigheter i Gaza?

Birgitte Lange, Gaza, debatt
BELEIRET: «For befolkningen i Gaza har dette nå pågått i så mange år at beleiring er blitt normalen», skriver generalsekretæren i Redd Barna. Hun ber utenriksministeren sette Gaza høyt på agendaen.
Publisert Sist oppdatert

Det er ikke en konkret, sammenhengende og vedvarende krig i tradisjonell forstand som kjennetegner Gaza. Men befolkningen i Gaza har likevel levd i en alvorlig og vedvarende krisesituasjon i alt for lang tid.

Den gradvise beleiringen av Gaza skjøt fart da Hamas vant valget i 2006 og tok makten året etter. Siden 2007 og frem til i dag har Israel og Egypt gjennomført en blokade av det lille landområdet som nesten er helt umulig for oss å forstå.

Birgitte Lange, CEO Save the Children Norway. Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Beleiret

Søker man «beleiring» på Google er den nærmeste sammenligningen beleiringen av Sarajevo på begynnelsen av 1990-tallet. Denne beleiringen varte i omtrent fire år. For Gaza er det forsiktig anslått snakk om 15 år hvor sivilbefolkningen mangler helt grunnleggende rettigheter.

På et bittelite område, litt mindre enn Oslo, bor det nå to millioner mennesker som er beleiret til lands, sjøs og fra luften. Befolkningen lever under fullstendig uverdige forhold. Barn får ikke helsehjelp, skolene er bombet, i mai i år ble 60 barn drept under den elleve dager lange konfrontasjonen med Israel. Dette er bare noen får eksempler.

De siste årene har Redd Barna og flere andre utarbeidet rapporter som grundig dokumenterer levekårene for sivilbefolkningen i Gaza, og spesielt hvordan hverdagen for barn arter seg. En generasjon barn vokser opp uten å kjenne til noen annen verden enn krig og konflikt, uforutsigbarhet, fattigdom og en foreldregenerasjon som er traumatisert.

Verdens største flyktningleir

På mange måter kan Gaza omtales som verdens største flyktningeleir, hvor innbyggerne bor tett i tett, uten mulighet til å besøke familier i andre land eller andre deler av Palestina. De siste årene har også blokaden av Gaza forverret situasjonen. Sakte, men sikkert har levekårene til de som lever i Gaza blitt verre og verre.

Det kan være vanskelig å ta innover seg hvordan det faktisk er å leve i Gaza. Vi blir forferdet hver gang det kommer en oppskalering av konflikten, slik som vi så i mai, men så flytter verdens oppmerksomhet seg til neste konflikt.

For befolkningen i Gaza har dette nå pågått i så mange år at beleiring er blitt normalen.

For befolkningen i Gaza har dette nå pågått i så mange år at beleiring er blitt normalen. Men vi kan ikke tillate at verden oppfører seg som det er normalt at to millioner mennesker lever uten grunnleggende rettigheter som bevegelsesfrihet og uten tilgang til elementære tjenester som helse, utdanning og rent drikkevann.

Vokser opp uten fremtidshåp

Alle barn har de samme rettighetene ifølge FNs barnekonvensjon. Barna i Gaza har den samme retten som andre barn til å gå på skole, få utdanning av god kvalitet, kunne leke fritt og delta i fritidsaktiviteter, få medisinsk hjelp når de trenger det og ha trygge oppvekstsvilkår.

Dette er ikke virkeligheten for dem i dag, og har ikke vært virkeligheten på mange år. I stedet vokser en generasjon barn opp uten fremtidshåp. De opplever avmakt og frustrasjon som vender seg innover eller mot omverden. Og de får ingen eller liten hjelp til å bearbeide psykiske lidelser og traumer.

Oppfordring til Huitfeldt

Verden må ikke glemme barna i Gaza. Heller ikke Norge. Som leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) har Norge et spesielt ansvar og en unik mulighet til å påvirke.

Redd Barna håper vår nye utenriksminister Anniken Huitfeldt har Gaza høyt oppe på agendaen i sin tid som statsråd.

Powered by Labrador CMS