Min misforståtte feminisme

Politisk redaktør Berit Aalborg har spandert en hel kommentar på meg i Vårt Land 16.02. Og hun sparer ikke på kruttet: Jeg «sauser sammen religionen islam og ulike kulturelle tradisjoner», i Dagsnytt 18 «belærte jeg den muslimske feministen om kvinnekamp» og min opptreden var som «tatt ut av en lærebok i patriarki». Ikke nok med det: Aalborg påstår at jeg vet best hva som er de viktigste feministkampene i islam.

Som skribent, vet Aalborg å benytte seg av klassiske hersketeknikker – ved å karikere og henge ut sine meningsmotstandere. Men den slags debatt-teknikk biter ikke på meg. Jeg vil derimot minne Berit Aalborg og Vårt Lands lesere om det som er utgangspunktet for denne meningsutvekslingen – nemlig en ytring jeg skrev på Nettavisen i januar. (Jeg har IKKE skrevet noen kronikk hos HRS, slik Aalborg påstår, men HRS har reprodusert min kronikk fra Nettavisen).

Jeg spør etter svar

I Nettavisen stilte jeg blant annet følgende spørsmål til én av vår tids fremtredende muslimske feminister, Sumaya Jirde Ali: Hva mener hun om at kvinner etter islamske tradisjoner arver bare halvparten av hva menn arver, og hva tenker hun om at i retten teller en kvinnes vitnesbyrd bare halvparten av en manns vitnesbyrd?

I tillegg til dette kommer en rekke påbud og forbud i islam som regulerer ekteskap og skilsmisse. Den første begrensningen er knyttet til valg av ektefelle. Mens en muslimsk mann kan gifte seg med en kristen eller jødisk kvinne, kan en muslimsk kvinne bare gifte seg med en muslim. Hva mener feministen Sumaya Jirde Ali om dette? Er ikke dette kvinnediskriminerende?

Dette var altså de spørsmålene jeg stilte i Nettavisen og ingen av dem handler om å belære muslimske feminister om kvinnekamp – men derimot om å få klargjort noen viktige menneskerettighetsprinsipper.

Profetens styresett

Spørsmålene mine har sin bakgrunn i de synspunkter som Kari Vogt har fremlagt i sine bøker om islam. Vogt er som kjent en av Norges fremste autoriteter på islam. Når det gjelder kravet om at en muslimsk kvinne bare kan gifte seg med en muslim, sier Vogt at dette forbudet er opplest og vedtatt i alle lovskoler.

Når Aalborg hevder at jeg «sauser sammen religionen islam og ulike kulturelle tradisjoner», så er dette feil. Islam er nemlig mye mer komplekst enn kun et religiøst livssyn. Islam er også en ideologi som preger hele samfunnslivet. Her har Aalborg mye å lære av sin kollega i VG, Hanne Skartveit, som skriver: «Den muslimske verden står overfor store problemer. Det er ingen tradisjon for frie, demokratiske institusjoner, løsrevet fra religionen. Grunnleggeren, profeten Muhammed, var hersker og krigsherre. Han grunnla et imperium, organiserte samfunnet, laget skattesystem og utstedte lover – og var religiøs leder. Alt på en gang.» Med andre ord: Profeten Muhammeds tilhengere arvet et fiks ferdig styresett.

Og dette styresettet er det som detaljregulerer muslimers hverdag også i 2022. Sett i et slikt lys, er mine spørsmål høyst relevante.

Kjemper for likeverd

Etter kronikken min i Nettavisen har mange kastet seg på i debatten, blant annet feministen Rania Jalal Al-Nahi og lederen av partiet Rødt i Nordland. Mange har sterke meninger om meg som person. Men til tross for utallige spaltemillimeter og kommentarer, er det ingen hittil som har villet eller kunnet svare på mine enkle og konkrete spørsmål. Ei heller Berit Aalborg berører mine spørsmål, men belærer meg i stedet om muslimsk feminisme.

Det er interessant å registrere at mange skriver om alt mulig annet, enn det å besvare mine enkle spørsmål.

Aalborgs frekkhet når nye høyder når hun i samme kommentar påstår at jeg «ikke er åpen for at økt likestilling kan skje i islam» og at min egentlige agenda «er å bruke manglende likestilling i min svartmaling av islam». Hvor i all verden har Aalborg dette fra?

Jeg har i mine over 30 år som prest brukt all min tid på å kjempe for likeverd og rettferd i Den norske kirke, for en åpen og raus folkekirke med plass for alle. Men når jeg stiller de samme kritiske spørsmålene til islam – som jeg har stilt til kristendommen – blir jeg både mistenkeliggjort og beskyldt for å være en middelaldrende hvit mann med skumle hensikter og en farlig agenda.