Leger må leve
HELSEVESENET: Jeg tenkte at det var min plikt å skrive og stille opp for Maiken. Men jeg klarte det ikke. Ikke før nå.
Jeg må leve. For meg ble det for sterkt. Som utbrent lege og sykemeldt siden februar, har jeg både kuttet sosiale medier og nettaviser for å finne frem til min egen balanse. Balansen trenger jeg i min nye jobb fra 1. august ved den private helseklinikken C-Medical. Her er jeg så heldig og privilegert at å jeg kan få jobbe med min store kjærlighet, kvinnehelse.
Min kone leste fra sin Facebook-konto det enormt sterke innlegget mannen til min kollega Maiken Schultz skrev etter hun tok sitt eget liv. Det var så vidt jeg klarte å høre på. Etter å ha tatt en joggetur tenkte jeg at nå må jeg skrive og stille opp for Maiken, det er min plikt. Men jeg klarte det ikke. Ikke før nå.
Den nedbrytende skammen
«Slutt med all skam» sa fastlegen min til meg, da jeg kjente at jeg ikke en gang klarte å gå innom min gamle avdeling etter 20 år. Ikke bare var jeg ikke sterk nok til å stå i den enormt vaktbelastende jobben, men jeg har i tillegg valgt å begynne i ny jobb i det private. «Skammen kommer det ikke noe godt ut av», sa legen min. For Maiken brøt skammen henne helt ned. Helt ned.
På avskjedsfesten min la jeg ned veto mot å snakke politikk
Jeg har brukt stemmen min før. Rundt tiden jeg ble sykemeldt brukte jeg den mye. Jeg langet til og med ut mot helseministeren i VG og fikk møte statssekretær Karl Kristian Bekeng i Dagsnytt 18. Så ble jeg stille. Dagsnytt 18 har jeg måttet skru av når politikere fremdeles bringer skam over å gå til det private. «Skammen kommer det ikke noe godt ut av.»
Som utbrent lege og sykemeldt siden februar, har jeg både kuttet sosiale medier og nettaviser for å finne frem til min egen balanse
Veto mot å snakke politikk
Men hva er det de gjør da? De belager seg på at superkvinnene og -mennene skal ta på seg sin hvite kappe/legefrakk og redde helsen vår for alltid? Ja, de finnes. Jeg har møtt dem. Idealisten, maratonløperen og sånne som meg: lysbrenneren – i begge ender. De er fantastiske å jobbe med, spesielt når det renner inn med de som trenger dem, og i sin tid meg. På det fantastiske Ullevål hvor jeg har vært – med hele meg – i 20 år.
20 år skaper både gode kolleger og minner. Likevel går det ikke lang tid før det ristes på hodet av kollegiet. Privat fødselsomsorg, ha! Hva er det for noe liksom?! På avskjedsfesten min la jeg ned veto mot å snakke politikk, og jeg er voksen nok til å svare på de epostene og meldingene jeg vil. Jeg nekter å la noen gi meg den skammen.
Politikerne må våkne
Balansen min er funnet, og jeg gleder meg til å møte mine nye kolleger og ikke minst mine pasienter hver dag og helt uten skam på C-medical. Samtidig støtter jeg datteren min som vil studere medisin og om naturlig følger meg og mitt fra sidelinjen. Politikerne våkner opp før det er hennes tid. Det må de. Hun skal leve.