Kjød, menneske, kjøtt og fortapelse
BIBELOVERSETTELSE: Jeg har aldri fått servert «flesh» til middag i England. «Meat», derimot, inngår i en rekke middagsretter. Jeg har heller aldri hørt at våre forfedre lagde middagskaker av «kjødet», mens mors «kjøttkaker» nærmest er blitt nasjonalrett.
I sin iver etter å modernisere språket i oversettelsene, gjorde Bibelselskapet oss språklig fattigere da de introduserte «kjøtt» i stedet for «kjød», synes jeg. Da de i 1978/2011 oversettelsene falt ned på «menneske» i Joh 1,14, var de nok ikke konkordante, men de fikk frem essensen av hva inkarnasjonen innebærer. Andreas Viestad har helt rett når han sier at å gå fra «menneske» til «kjøtt» gjør inkarnasjonen til en middagsrett. Jeg håper oversetterne tøyler sin iver, og i det minste våger å beholde «menneske». Selv skulle jeg gjerne bevart nyansene «kjød» tilførte det norske språket.
Gå til grunne
Derimot er jeg positiv til den foreslåtte endringen av Joh 3,16, fra «fortapt» til «gå til grunne». I «fortapt» ligger det en lang teologisk tradisjon som har skapt frykt og et gudsbilde jeg ikke finner å harmonere med Bibelen.
Hvis noen skulle forstå hva det betyr å gå til grunne, er det vår generasjon. Vi lever med et dommedagssverd over nakken av klimakrise og krigstrusler. Vi driver oss selv i døden, vi går til grunne! Vårt eneste håp er at vi får hjelpen utefra, at Jesus kommer igjen. Det er ikke en dømmende Gud vi skal frykte. Det er våre egne gjerninger som vil føre oss i døden, eller «til grunne».
Hvis noen skulle forstå hva det betyr å gå til grunne, er det vår generasjon. Vi lever med et dommedagssverd over nakken av klimakrise og krigstrusler
Takknemlig for Bibelselskapet
Som Adventist er jeg takknemlig for den innsatsen Bibelselskapet gjør for Norge, uansett hvilket kirkesamfunn, eller ende av spekteret fra liberal til konservativ vi tilhører. En av mine gamle teologilærere slo ettertrykkelig fast at evangeliet kan forkynnes fra enhver oversettelse. Det synes jeg er et sunt prinsipp.