Kirkedemokratiet må fortsatt utvikles

Det er ikke lenge til valgdagen og debatten om det spede kirkedemokratiet går. Senest i Vårt Land tirsdag 29/8, med kommentar fra sjefredaktør Bore og en artikkel hvor Arve Juritzen mener det brukes for mye penger på et valg med lav oppslutning.

Selv om vi har hatt menighetsråd i over hundre år, ble mange av premissene for dagens kirkedemokrati lagt i stat-kirkeforliket i 2008. I stortingsproposisjonen som ledet fram til skillet mellom stat og kirke og gjorde kirken til herre i eget hus står det bl.a.; «det er og viktig at dei kyrkjelege organa har legitimitet og forankring hos medlemmene. Då er det ein føresetnad at det blir gjennomført demokratiske val både på lokalt, regionalt og nasjonalt plan i kyrkja».

Det er altså hevet over tvil at det var en klar forutsetning for skillet mellom stat og kirke at det kirkelige demokratiet ble utviklet. Dette ligger til grunn for endringen i grunnlovens paragraf 16 der det nå slås fast at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.

Rask og god utvikling

Omleggingen av valgordningen i 2009 førte da også umiddelbart til en svært stor økning i valgdeltagelse, hovedsaklig fordi det ble gjort enklere for medlemmene å avlegge sin stemme. Ved valget i 2015 var det for første gang to lister i ni av bispedømmene og det var også siste valg med innslag av indirekte valg. I år har vi elektronisk forhåndsstemming. Rask og god utvikling som klart viser at vi som kirke søker legitimitet og forankring hos medlemmene.

Fra starten fikk Den norske kirke en tilleggsbevilgning til dekning av kostnadene til å avholde valg for å gjøre det mulig å utvikle det kirkedemokratiet. Denne bevilgningen er nå innarbeidet i rammetilskuddet, noe som klart tyder på at staten er fornøyd med utviklingen. Men i tilskuddsbrev er setningen fra proposisjoen skissert i avsnitt 2 fortsatt med. Det forutsettes altså fortsatt at de kirkelige organene skal ha legitimitet og forankring hos medlemmene i kirken. Politikerne følger utviklingen nøye og det er grunn til å tro at en reversering av den demokratiske utviklingen vil få følger.

Parallellt har kirken arbeidet med å legge forholdene godt til rette for oss folkevalgte, ikke minst gjennom arbeidet som Askeland-utvalget gjorde. Kirkemøtet har klart plassert folkevalgt ledelse som en kirkelig styringstjeneste. Ansvar og roller er i ferd med å bli avklart og samspillet mellom folkevalgte og den særskilte tjeneste for ord og sakrament er i ferd med å finne sin form.

Forvirrede velgere

Et av punktene som Bore peker på er at valget for mange er vanskelig å forstå. Det er jeg enig i og en viktig oppgave nå er å gjøre det enda enklere for velgerne både å avgi sin stemme og å forstå hva de stemmer på. Da er selvsagt språket viktig og det er lett å støtte Bore i at vi må unngå å bruke «stammespråk». Vi kan skrive folkevalgte i stedet for leke.

Så er jeg veldig enig i at elektronisk forhåndsstemming er et stort steg i riktig retning, det legger forholdene til rette for at de som ønsker å stemme kan gjøre det enkelt og sikkert. Det er grunnleggende viktig i ethvert demokrati og det blir spennende å følge den videre utvikling på dette området. Kanskje kan det også bidra til at valget kan gjennomføres mer effektivt og til lavere kostnad.

Den kanskje største forvirringen for velgerne er at vi har en blanding av listevalg og personvalg. Nominasjonskomiteens liste er en etterlevning av tiden før det moderne kirkedemokratiet. Den inneholder per definisjon kandidater med forskjellig mening om kirkepolitiske spørsmål. De tre kirkepolitiske listene som stiller har alle et program som tydelig viser hovedretningen de ønsker å utvikle kirken i og alle kandidatene er forpliktet på dette programmet. Slik jeg ser det er det viktigste steget vi kan gjøre for å klargjøre valget for velgerne å fjerne denne asymmetrien, noe som gjøres ved kun å ha kirkepolitiske lister med felles program.

Går i riktig retning

Mye har skjedd i kirkedemokratiet fra kirkeforliket i 2008 til i dag. Roller er i ferd med å avklares, fokevalgte som styringstjeneste er vedtatt og valgdeltagelsen er stabilt mye høyere. Denne utviklingen må fortsette, for jeg tror at et velfungerende kirkedemokrati er viktig for at kirken skal forbli en grunnlovsfestet folkekirke.