JØDER I NORGE OG EUROPA

Biskop Solveig Fiske har beklaget sammenligningen med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge med det palestinerne opplever fra Israel i vår tid. Det var nødvendig. Men hennes innlegg i Vårt Land 25. mai ("Israel sitter med nøkkelen"), som er et tilsvar til rabbiner Joav Melchior, inneholder likevel påfallende mangler.

Til tross for rimelig god spalteplass ser jeg nemlig ingen refleksjon rundt kirkens tunge historiske arv som leverandør av antisemittisk tankegods. Å unnlate å nevne dette fra kirkelig hold i dialog med jøder er mildt sagt utilstrekkelig, særlig siden hun påpeker at det er viktig at denne foregår "med gjensidig tillit og full respekt".

Videre gjentar hun en setning vi har hørt ofte de siste tiår: "Det er ikke antisemittisme....å kritisere staten Israel og dens okkupasjonspolitikk". Teoretisk er dette selvsagt riktig, og uttalelsen gir mening i rasjonelle politiske debatter og når dialogrommene er preget av sval ro. Men på det folkelige plan mottas ikke alltid slike uttalelser saklig! Tyske media melder om omfattende "antisemittiske utglidninger" under demonstrasjoner hvor den ovennevnte parole har vært utgangspunktet. Det er ikke bare hjemmesidene til Sentralrådet for jøder i Tyskland som melder dette, men også vanlige media. Og et bort imot samlet politisk miljø vender seg skarpt mot det. Konkret kan det dreie seg om slagord av typen "synd at ikke Hitler utryddet dere alle", kom dere ut av landet", "jeg håper at jødehatet bare øker" osv. Dette skjer ikke bare i Tyskland, med deres spesielle historie - lignende tendenser ser man også i Frankrike. Det er vel overoptimistisk å utelukke at lignende holdninger kan ligge og ulme også i miljøer her til lands? Derfor er ordbruken viktig.

På kort sikt er det vanskelig å se noen løsning på den tragiske israel-palestina-konflikten. Og vi trenger i Norge balanserte miljøer som kan peke på andre dimensjoner enn det nidkjære israelsvenner og intense Palestina-tilhengere holder på med i sine skyttergravsdebatter. Og hvor fruktbart er det å la omtrent hele oppmerksomheten stå og spinne bare rundt Israel-Palestina-spørsmålet? Med fare for å bli anklaget for naivitet: Det må vel være mulig, også for kirkene, å bidra mer til forståelse for de jøder som faktisk befinner seg i Norge og Europa, litt uavhengig av Israel-Palestinakonflikten?

Arild Vøllestad, Stavanger