Jeg tok aldri imot Jesus, men jeg tok gjerne imot studentpresten

Jeg har lest studenttinget på NTNU sitt vedtak om å kaste studentprestene på dør, da man mener man ikke kan avsette plass, verken til dem eller til representanter fra flere religioner.

Etter min mening bør studenttinget revurdere sin posisjon til dette spørsmålet. La meg tilby et hedensk perspektiv fra en som aldri tok imot Jesus, men svært gjerne tok imot studentprestene sine gode råd og livssynsnøytrale perspektiver.

Behov for å blåse ut

De siste årene har vi sett hvor mye norske studenter sliter. Det dukker stadig opp artikler og kronikker, samt forskningsstudier om hvor mye press og stress studentene opplever. Dette presset er vel neppe mindre på NTNU.

Da jeg begynte som lett entusiastisk student i statsvitenskap ved UiO våren 2014, følte jeg meg spent og klar for å starte studiene. Miljøet var bra og fagmessig holdt studiet et høyt nivå.

Men et høyt faglig nivå setter også høye krav til oss studenter. For min del ble behovet for et sted å kunne blåse ut om stress og frustrasjoner stort. Det ble mye fag, i tillegg til mange tanker om samliv og relasjoner på hjemmefronten som absolutt ikke gikk veien for meg. Jeg trengte et sted å snakke ut.

Samtaler uten «kristent filter»

Å gå til rommet der prestene var samlet føltes ganske rart, men likevel avslappet. Fra første stund ble jeg møtt med vennlige smil og imøtekommende prester.

Gjennom årenes løp har det blitt flere samtaler med forskjellige prester på UiO. Fra første stund gjorde jeg det klart at jeg har et ateistisk livssyn. Dette har aldri blitt møtt med annet enn anerkjennelse, ja nærmest en slags nysgjerrighet til valget jeg hatt tatt om hvilken metafysisk filosofi jeg forholder meg til i livet.

Jeg har heller aldri fått følelsen av at prestene, verken direkte eller underforstått, har ment at jeg må åpne meg for Gud for at deres kompetanse skal gjøre seg gjeldende. Tvert imot, tro og livssyn har kun blitt drøftet på egne premisser når jeg selv har følt for det.

Jeg har sjelden møtt mennesker i andre yrker som har en så stor åpenhet som studentprestene har, til en som forfekter et totalt motsatt syn av hva de selv står for.

Min erfaring er at studentprestene først og fremst er der for å lytte og bistå studenter. Det var aldri et tema at samtalene måtte bli «filtrert» gjennom et kristent filter da vi snakket sammen.

Prestene på campus er, slik jeg har opplevd det, tvert imot lyttende og forståelsesfulle. Deres teologiske utdanning gjør at det har meget høy kompetanse for å møte studenter fra alle livssyn til samtale og hjelp.

En styrke for internasjonale studenter

Det er for så vidt ikke et urimelig krav at alle religioner skal være representert på campus, all den tid NTNU har et mangfold av studenter. Man kan selvsagt diskutere om to av de fem prestene på NTNU burde byttes ut med representanter fra for eksempel islam og sikhisme.

Jeg vil likevel hevde at det er en styrke å ha prester på campus. Presten er ikke bare en profesjonell samtalepartner og ekspert på kristendommen (som jo mange studenter vil være knyttet til), de er dessuten godt egnet til å hjelpe både norske og utenlandske studenter i å navigere i det norske samfunnet.

Gjennom sin kristne utdannelse har de jo nettopp god forståelse for den norske kulturen, som i stor grad er basert på den kristne kulturarven.

Studentprester vet godt at de vil møte mennesker fra mange forskjellige kulturer gjennom jobben. Min erfaring er at prestene ikke har problemer med å forstå at de også er der for folk fra alle land og alle religioner.

Et rom der man kan være fortrolig

Å kaste ut studentprestene vil være et svært dårlig valg av studenttinget på NTNU. Det er ikke uten grunn at studentenes psykiske helse stadig er oppe til debatt.

I noen sammenhenger vil det selvsagt være riktig å henvise studenten til psykolog. Men studentprestene er, slik jeg selv har opplevd dem, et svært godt førstelinje-tilbud for mange som trenger å snakke ut og å bli lyttet til.

Hos presten får man ikke følelsen av å være under «klinisk vurdering». Presten har i tillegg taushetsplikt. Det skaper et rom der man kan snakke helt fortrolig. Etter min oppfatning er prestene dessuten også i god stand til å skjønne når det må annen kompetanse til.

Prestene er et gode. Dersom studenttinget ved NTNU vil slå et slag for studentenes velferd, burde det sitte langt inne å ta vekk noen av universitetets mest kompetente samtalepartnere.