Ingen sammenheng mellom organisering og diskriminering
DEN NORSKE KIRKE: Kirkemøtet bør klargjøre at det ikke lenger er læremessig grunnlag for forskjellsbehandling av personer med LHBT+-identitet ved tilsettinger i Den norske kirke. Det kunne vært klargjort allerede på årets Kirkemøte, helt uavhengig av kirkens organisering.
Kristian Mollestad tar i sitt innlegg i Vårt land 23. september til orde for at Den norske kirke nå bør avstå fra muligheten til å vektlegge homofil samlivsform ved tilsettinger. Trossamfunn er gitt en slik mulighet i likestillings- og diskrimineringslovens § 30.
KA deler Mollestads anliggende, men han tar feil når han peker på én nasjonal arbeidsgiver i kirken som løsning på problemet: Religiøst begrunnet diskriminering stikker vesentlig dypere enn at det lar seg løse ved et organiseringsvedtak.
Her er det nok å vise til at prester i alle år har hatt den nasjonale arbeidsgiverløsningen som Mollestad ønsker seg, uten at dette har sikret likebehandling verken av kvinner eller prester med LHBT+-identitet. Heller ikke med staten som arbeidsgiver ble det gitt sikkerhet for disse gruppenes frie tilgang til det kirkelige arbeidsmarked.
Kreves læremessig begrunnelse
Årsaken til at trossamfunn har en åpning for å kunne vektlegge samlivsform ved tilsetting, er de skranker religionsfriheten setter. Det kreves derfor en læremessig begrunnelse for at forskjellsbehandling av personer med LHBT+-identitet anses saklig og dermed lovlig i Norge. Uten en begrunnelse er forskjellsbehandling forbudt. Forbudet mot forskjellsbehandling er for øvrig særlig strengt i arbeidslivet, fordi også retten til arbeid er grunnlovsbeskyttet.
Prester har i alle år hatt den nasjonale arbeidsgiverløsningen som Mollestad ønsker seg, uten at dette har sikret likebehandling verken av kvinner eller prester med LHBT+-identitet
Kirkemøtet i Den norske kirke har ved to tidligere anledninger fattet læremessige prinsippvedtak med konsekvenser for tilsettingspraksisen i Den norske kirke. I 1995/97 ble det gjort klart at Den norske kirke ikke anerkjente homofil samlivsform, og både biskoper og tilsettingsorganer ble bedt om å innrette seg etter dette.
Ti år senere hadde den læremessige vurderingen endret seg. Som følge av dette opphevet Kirkemøtet i 2007 vedtaket fra 1997 og erstattet det med en ordning som fortsatt gjelder: At det er opp til den enkelte biskop og det enkelte tilsettingsorgan å vurdere om en vil vektlegge homofil samlivsform ved ordinasjon og tilsetting.
Bør gjennomgås på nytt
Kirkemøtet har siden den gang, i 2017, innført en vigselsliturgi som sikrer kirkens medlemmer rett til å inngå likekjønnet ekteskap i kirken. Dette vedtaket har fram til i dag likevel ikke blitt konsekvensvurdert for kirkens tilsettingspraksis.
Nøkkelen til likebehandling ligger derfor ikke i én nasjonal arbeidsgiverløsning, men i et nytt prinsippvedtak fra Kirkemøtet
I lys av at diskrimineringsforbudet er særlig sterkt på arbeidslivsområdet, bør dette gjennomgås på nytt. Når Den norske kirke ønsker sine medlemmer velkommen til å inngå likekjønnet vigsel i kirken, er det vanskelig å se for seg at den samme kirken skal kunne avvise de samme kirkemedlemmer som jobbsøkere med den begrunnelse at de har inngått likekjønnet ekteskap.
Nøkkelen til likebehandling ligger derfor ikke i én nasjonal arbeidsgiverløsning, men i et nytt prinsippvedtak fra Kirkemøtet som kan avløse 2007-vedtaket og ta konsekvensene av at Den norske kirke neppe lenger har et læremessig grunnlag som gjør forskjellsbehandling saklig. Da vil det heller ikke være lovlig.
Kristin Gunleiksrud Raaum, Martin Enstad og Svein Inge Thorstvedt.
