I min fars hus er det mange «gutteromsmusikere»

Takk til Thor Isachsen i Creo for å løfte frem et viktig tema – nemlig kvalitet på kirkemusikken. Creo er bekymret for at «gutteromsmusikere» skviser ut utdannede kirkemusikere på grunn av lønn.

Problemet bunner nok dessverre i at en kirkemusikkutdannelse i seg selv ikke er en garanti for at menigheten får det de trenger ønsker. Og dette er noe vi utdanningsinstitusjoner må ta på alvor.

NLA Høgskolen er den eneste kirkemusikkutdannelsen i Norge som tilbyr utdanning også innen «rytmisk musikk». Vi får ukentlig henvendelser fra menigheter som lurer på om vi har kandidater til dem. De ønsker musikere som behersker liturgisk orgelspill, men også kan spille besifring, lære en låt uten noter og lede et gospelkor. I tillegg spiller studentene piano i band, instruerer andre musikere i samspill og lærer både hammond- og kirkeorgel. Våre studenter får også ledelsesfag, slik Leif Ingvald Skaug trekker frem er en stor fordel i musikalske prosjekter. Utfordringen i dag er at mange utdannelser i kirkemusikk ikke innfrir disse behovene for kompetanse. Kirkemusikerrollen har endret seg mye de siste 15 årene - da må vi som utdanning også gjøre det.

Dette ser vi også i andre sektorer, for eksempel ved at søkere som har lært seg IT på «gutterommet» konkurrerer på lik lønn med masterutdannede. Fordi de har kompetansen som trengs.

Sannheten er at enkelte som har lært «å spille piano på gutterommet», fungerer bedre i noen musikalske settinger enn en masterutdannet kirkemusiker. Grunnen er at de ikke har vært så mye på «gutterommet» - de har vært på bandrommet og spilt med andre. Og om de har øvd på «gutterommet» eller på en utdanningsinstitusjon betyr heller ikke så mye. Poenget at de må kunne det menighetene trenger! Det er det Skaug har erfart. Hans kompetanse er etterspurt, ikke fordi han nødvendigvis har vitnemål på det, men fordi han får musikken til å fungere. Dermed skal han med hevet hode kunne kalle seg «organisten». Mannen spiller jo orgel!

Gjensidig beundring

NLA Høgskolen har hatt stor glede av å samarbeide med Norges Musikkhøgskole. De sitter på kompetanse som vi ikke har og vi kan tilføre dem noe de trenger. I tillegg gleder det oss at NTNU samarbeider med «jazzlinja» i Trondheim for å benytte deres kompetanse.

Vi som utdanner kantorer og andre kirkemusikere må i større grad gjenspeile behovet som er i menighetene. Samtidig må vi med frimodighet løfte frem den fantastiske musikktradisjonen som er i kirken. Det handler ikke om at vi skal snu «kappen etter vinden» og hive oss på alle nye musikktrender. Men vi må ha en gjensidig respekt og beundring for ulike tradisjoner.

Kirkerådet har gjennom den nye salmeboken og liturgien samt fokus på stedegengjøring, lagt opp til at det skal kunne gjøres lokale tilpasninger av musikken. Derfor vil det være ulike musikalske behov i ulike menigheter.

«En arbeider er sin lønn verdt», men hvis man med en mastergrad i kirkemusikk ikke kan imøtekomme kravene i lokalmenigheten, er det forståelig at en menighet velger en billigere løsning. Ikke fordi den er billigere, men fordi de får det de trenger.

Mastersjuka

Det å ha en bachelor- eller en mastergrad bør være en dokumentasjon på at søkerne innehar den kompetansen arbeidslivet trenger. Her ligger kanskje noe av problemet. Jeg kjenner ikke de spesifikke utlysningene Isachsen henviser til, men jeg tror mange menigheter ikke tar med utdanningskrav fordi mange kirkemusikkutdanninger i liten grad gjenspeiler det disse menighetene har behov for.

Kirkemusikken er til for å berike menighetene. Ikke omvendt. Menighetene bør derfor være en viktig premissleverandør for neste generasjon kirkemusikere. Og igjen, dette handler ikke om å kaste ut orgelet og få inn piano, trommer og synther. Det går nemlig an å tenke nytt, samtidig som vi beholder det beste fra tradisjoner.

Å kunne tilby etterutdanning i rytmisk kirkemusikk til dem som trenger det og kurs i liturgisk orgelspill for de som trenger å styrke den kompetansen, bør være viktige satsningsområder fremover. Og her har vi som utdanner kirkemusikere et ansvar.

Relevante utdanninger

For å få til dette må vi tørre å tenke nytt og kirkemusikkutdanninger må samarbeide i større grad enn tidligere. Vi må lytte til behovet i menighetene og lage utdannelser der studentene både kan velge en spissing inn mot klassisk eller en mer gehørbasert tradisjon. Det forutsetter gjensidig respekt og at vi forsøker å finne løsninger som kan komme alle parter til gode. Konsekvensen av dette kan bli økt rekruttering til studier i kirkemusikk og større relevans for arbeidslivet. Mangfoldet i kirkemusikklandskapet må også få konsekvenser for oss som utdanninger. Vi må utdanne folk til realitetene som er i arbeidsmarkedet. Og da skal, som CREO helt riktig påpeker, en arbeider være sin lønn verdt.