Hvorfor, Norges Kristne Råd?

Jeg er en amerikansk forfatter og filmskaper som vokste opp i Brunstad Christian Church (BCC). Jeg forlot BCC – eller ble kastet ut – da jeg var atten år. Det er litt over tyve år siden, men jeg bærer fortsatt de emosjonelle og åndelige arrene etter å ha vokst opp der.

I mitt tilfelle begynte slutten på mitt medlemskap med den synden det var å bruke bukser på skolen i stedet for skjørt. Men det er en annen historie. Dette innlegget er derimot en respons på Norges Kristine Råds (NKR) nylige beslutning om å ta opp BCC som fullverdig medlem av rådet.

Den eneste sanne kirke

Det første jeg spør meg selv er hvorfor BCC i det hele tatt ønsker å være medlem i NKR?

Da jeg vokste opp ble jeg opplært til at BCC var den eneste sanne religion. Dette var noe alle forsto, dette var vårt interne språk: BCC ble kalt menigheten, utsiden ble kalt verden. Gudstjenester ble kalt møter, voksne menn var brødre, og kvinner var søstre.

Jeg hørte fra mine foreldre og fra brødrene på møtene hvor heldig jeg var som ble født inn i Guds eneste sanne kirke – den eneste kirken som ville bli del av den apokalyptiske opprykkelsen i endetiden som snart skulle komme.

Jeg lærte at Gud hadde gjort klart et helt spesielt sted i helvete for alle som forlot BCC, og at de som forlot BCC var onde og besatt av demoner – det var den eneste forklaringen på hvorfor noen ville forkaste selve vinnerloddet, som Gud selv hadde gitt dem ved fødselen.

Men fordømmelsen gjaldt ikke bare for utenforstående eller tidligere medlemmer. Nei, jeg fikk høre at Gud hadde spart sin mest voldsomme harme til andre religioner, inkludert – eller spesielt – andre kristne kirker. Jeg hørte det så ofte at ordene er blitt brent inn i hukommelsen min: Gud forakter «den religiøse verden» – alle andre kirker unntatt vår – enda mer enn han hater dem som ikke tror på noe i det hele tatt.

Bibelverset det stadig ble referert til var fra Åpenbaringen: «Jeg skulle ønske du var varm eller kald, men fordi du er lunken, vil jeg spytte deg ut av min munn.» Vi var de varme. Ikke-troende var de kalde. Den religiøse verden, eller de som ikke fullt ut deltok i alt i regi av BCC, var de lunkne.

Jeg hørte at «Den religiøse verden» leser Bibelen feil og har misforstått Jesu budskap. For han kom ikke med kjærlighet og tilgivelse, men med budskapet om at du selv er ansvarlig for din syndige natur. «Han kom ikke for å bringe fred, men sverd», som det står i Bibelen.

Læren er ikke endret

På BCCs påskekonferanse 2020 sa lederen Kåre Smith at «vi har det samme budskap som Johan Oscar Smith forkynte. Ikke en tøddel av det budskapet har blitt borte. Det står vi på.»

Hvorfor vil de da bli medlem i Norges Kristne Råd? Og hvordan klarer de 21 NKR-medlemmene som stemte ja til å ta opp BCC som medlem, forene slike motsetninger?

BCCs nye posisjon er visstnok at det ikke er «Den religiøse verden» de er imot, men overfladiskhet. Dersom BCC virkelig mener det de sier, bør de trekke tilbake bøker og skrifter der de intenst kritiserer andre kirker. Jeg kan gi minst tyve sitater mot kirker og andre religiøse institusjoner fra lederen Kåre Smiths bok Hyrde og Profet. Jeg nøyer meg med ett, fra side 69 i boken:

«Kirkens trosbekjennelse er i virkeligheten en vantrosbekjennelse der syndenes forlatelse er blitt til syndenes tillatelse! Så langt bort har man kommet fra Guds ord at skriften med rette kaller slik «kristendom» for Antikrist – den åndsretning som står Kristi menighet og alt sant gudsliv imot.»

Behandlingen av eksmedlemmer

En av hovedgrunnene til at styret i NKR i første instans anbefalte at BCC ikke fikk bli medlem hos dem, var på grunn av hvordan de behandler eks-medlemmer. Hvorfor tillater nå NKR likevel en kirke i sin organisasjon som skyr tidligere medlemmer, og som stadig unnlater å anerkjenne smerten de har forårsaket dem som er uskyldig født inn i og oppvokst i trossamfunnet, for så å bli kastet ut?

Styreleder Berit Hustad Nilsen uttalte nylig til Vårt Land (20.9.21): «I fleire år har me også hatt ei open dør for tidlegare trusfellar som vil ta opp vonde opplevingar, og me kan berre halde fram med å gjenta at her blir ein ikkje avvist.»

Hvorfor har jeg ikke hørt om dette? Hvis det finnes en positiv portal for kommunikasjon, kjenner jeg ikke til den og jeg vet ikke hva Hustad Nilsen refererer til.

Jeg vet imidlertid at Hustad Nilsen anser BCC som offeret, for jeg leser nye debattinnlegg nesten månedlig, der hun klager over diskriminering og mobbing. Hvordan kan NKR tillate en kirke inn i sin organisasjon, der lederen kontinuerlig publiserer tekster som gjør seg til offer, mens de vender det døve øret til de utallige ofrene deres politikk og sektlignende oppførsel har skapt?

Et annet spørsmål som melder seg er hvordan NKR i det hele tatt kan kalle BCC for en «kirke»? Er det en kirke verdig å ikke engang informere om tid og sted for gudstjenester, og gjemme seg bak et passordbeskyttet nettsted med betalingsmur?

Ikke engang vi som er tidligere medlemmer vet hvor vi kan delta, med mindre vi er heldige nok til fortsatt kjenne noen i BCC som vil snakke med oss.

Takk til NKR

Innad i BCC kan det virke som vi tidligere medlemmer aldri har eksistert. Nå ser vi derimot et lysglimt sveipe over vår eksistens og den rettferdigheten vi fortjener.

For med BCC sitt medlemskap i NKR betyr det at de nå møter tøffere gransking og må tone ned sine ekstreme budskap. De har sluppet unna med mye de siste hundre årene fordi de ikke har vært under oppsyn.

Til tross for alle mine kritiske spørsmål til Norges Kristne Råd – og som jeg håper de vil svare på – vil jeg derfor også rette en stor takk til dem for å ta på seg denne nye tilsynsrollen. Det gjør jeg i et håp om at dette vil beskytte fremtidige generasjoner, og at rettferdigheten overfor tidligere medlemmer endelig vil komme.