Hvordan sikre likebehandling av alle ansatte i Den norske kirke?
LHBT: Det er kun med én felles arbeidsgiver vi kan være sikre på at det ikke diskrimineres ved ansettelser.
Det var med stor glede jeg konstaterte at Møre bispedømmeråd nylig vedtok at det ikke lenger vil diskriminere personer i likekjønnet ekteskap ved ansettelser. I dag er det kun ett bispedømme som fortsatt velger å åpne for denne muligheten til å diskriminere, med hjemmel i likestillings- og diskrimineringsloven.
Denne uken skal spørsmålet om ny kirkelig organisering debatteres på Kirkemøtet i Trondheim, og en mulig ny kurs skal stakes ut for framtidas kirke. Det er tre modeller som legges fram for Kirkemøtet, og Kirkerådet anbefaler én av dem, modell 3. Alle tre modeller vektlegger den lokale kirken med utspring i menighetens liv, men med ulik plassering av det formelle arbeidsgiveransvaret.
De tre modellene
Modell 1 vil legge alt til fellesrådene, på vegne av soknet, med en virksomhetsoverdragelse som flytter prestene fra én nasjonal arbeidsgiver til fellesrådene. Vi får da cirka 350 arbeidsgivere for alle ansatte i trossamfunnet.
Modell 2 vil legge alt til det nasjonale rettssubjektet, med delegert daglig arbeidsgiveransvar. Arbeidstakerne som i dag er ansatt i soknet (fellesrådet), må overføres til det nasjonale rettssubjektet. Arbeidsgiverfunksjoner kan utøves av organer som opptrer på vegne av rettssubjektet, for eksempel bispedømmerådet og Kirkerådet, men myndighet kan også delegeres eksternt til for eksempel kirkelig fellesråd, som opptrer på vegne av soknet.
I modell 3 er arbeidsgiveransvaret fortsatt forankret i soknet (fellesrådet) for dem som i dag er ansatt lokalt, mens arbeidsgiveransvaret for prestene fortsatt er forankret nasjonalt i rettssubjektet Den norske kirke. Samtidig vil det bli en utstrakt overføring av arbeidsgiveransvar til det lokale nivået, blant annet daglig arbeidsledelse og ansettelse av alle ansatte.
Hvordan skal Kirkemøtet kunne sanksjonere overfor fellesråd som velger å benytte likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser til å diskriminere personer med LHBT+-identitet ved ansettelser?
Kirkerådet legger opp til at Kirkemøtet fortsatt vil fastsette et personalreglement som i dag, men at dette skal gjøres gjeldende for alle ansatte i Den norske kirke. Det er her jeg stiller spørsmål om faktisk styringsrett, og mitt største anliggende er konsekvenser for de ansatte som får en ny ansettelsesmyndighet.
Hva slags mulighet til å gripe inn?
Det vil være fullt mulig for Kirkemøtet å vedta at rettssubjektet Den norske kirke ikke lenger skal benytte muligheten til å diskriminere personer i homofilt samliv. Derimot er det viktig å skille mellom Den norske kirke som et rettssubjekt og Den norske kirke som et trossamfunn. På hvilken måte skal Kirkemøtet kunne gripe inn i selvstendige rettssubjekts ansettelsespraksis? På hvilken måte ser Kirkemøtet for seg at de skal kunne sanksjonere overfor det enkelte fellesråd som velger å benytte likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser til å diskriminere personer med LHBT+-identitet ved ansettelser? Det enkelte fellesråd vil på vegne av soknet være et rettssubjekt med selvstendig vilje og kompetanse til å foreta ansettelser.
Det er kun ved én felles arbeidsgiver med delegert myndighet innenfor sin egen rettssubjektivitet vi kan være sikre på at Den norske kirke gjennom Kirkemøtet vil kunne pålegge underliggende enheter å avstå fra muligheten til å diskriminere ved ansettelser. Alt annet vil fort være et langt skritt tilbake for den rettighetskampen for LHBT+-personer som har pågått gjennom mange år.
