Håpet som brast

Valget i desember 2020 ga håp om videreføring av fredsavtalen som ble inngått mellom stridende parter året før. Men hittil har ikke avtalen bidratt til å bedre situasjonen i det fattige afrikanske landet. FN rapporterte nylig at mer enn 200.000 mennesker har flyktet over grenseelven til DR Kongo. Bakgrunnen for den økende voldsspiralen er kampen om presidentmakten mellom to tidligere politiske partnere og rivaler. Caritas Norge har i mange år bidratt med humanitær hjelp i landet og etterlyser nå større innsats fra Sikkerhetsrådet i å ivareta befolkningens sikkerhet gjennom fredsbevarende initiativ. Samtidig må det internasjonale samfunnet bidra med gode sikkerhetspolitiske løsninger.

Ifølge FN har halvparten av landets fem millioner innbyggere behov for umiddelbar humanitær hjelp. Det samme gjelder for nabolandene. FN bidrar med humanitær hjelp og fredsbevarende styrker, mens en rekke land har militære tropper på bakken og Russland har sendt styrker for å trene militært personell. Men dette er ikke nok til å hjelpe en befolkning på flukt, som aller mest ønsker å kunne returnere til sine hjem, drive landbruk og gjenoppta dagliglivet. Om lag 80 prosent av den muslimske befolkningen er i dag flyktninger i nabolandene.

Pave Frans har i mange år engasjert seg for menneskerettighetene i SAR. Han har engasjert seg i befolkningens ønske om fredelige løsninger og appellerer spesielt til de politiske partene om ikke-voldelig samarbeid. Så langt er ikke ønsket oppfylt. Volden fortsetter, militsgrupper angriper befolkningen og de humanitære behovene blir stadig mer prekære. For å finne en løsning på konflikten må partene fra fredsavtalen i 2019 tilbake til forhandlingsbordet.

Presidentvalget i fjor skulle legge grunnlaget for en «ny begynnelse», men slik gikk det ikke. Situasjonen tilspisset seg da tidligere president Francois Bozizé meldte sitt kandidatur etter seks år i eksil. I håp om et regjeringsskifte slo flere grupperinger i Seleka- og Anti-Balaka seg sammen for å støtte hans kandidatur. Samtidig økte volden og motsetningene, og store deler av landet var kontrollert av rebellgrupper.

På tross av frykt i befolkningen og beskyldninger om valgfusk ble sittende president Faustin-Archange Touadera erklært som valgets vinner. Reaksjonen fra militsgruppene har vært nådeløs. Det haster derfor med å finne løsninger som ivaretar sivilbefolknings sikkerhet bedre enn de gjør i dag.