Håp for naturen – og håp i naturen
NATURVERN: Naturen er et av de få pustehullene vi har, her vi løper på en tredemølle som synes å øke farten for hvert år.
Som kjent står det ikke så bra til med naturen. Før jul hadde FNs naturpanel (IPBES) sitt toppmøte i Canada, der det igjen ble slått fast at arter og økosystemer er i dramatisk retur. Årsaken til dette skyldes at én art, og vi vet hvilken, har breiet seg veldig på denne planeten.
Det er ikke bare snakk om areal, det er også snakk om bruk, eller rettere forbruk, av natur. Det ble også lansert forslag til tiltak og botemidler, og problemet er allment erkjent.
Det gir jo en første kime til håp.
Naturen gjør planeten levelig
Det gir også håp når det i Hurdalplattformen står svart på hvitt at «Klima og natur skal danne en ramme om all politikk», selv om alle vet at det er langt fra en politisk erklæring til politisk handling. At det står klima og natur er viktig, for problemene vi står til knes i er ikke bare klimaendringer, det er også naturtap (og naturligvis mye annet).
Om man ikke er interessert i natur av andre grunner, så vit i alle fall at det er naturen som har gjort denne planeten levelig. Først og fremst skjer det gjennom det som kanskje er livets viktigste prosess: fotosyntesen. Den har gitt oss en oksygenrik atmosfære, den har trukket CO2 ut av atmosfæren, og naturen tar hånd om mer enn halvparten av våre CO2-utslipp. Uten denne største av alle økosystemtjenester ville vi vært enda dårligere stilt. Men det er selvsagt mange andre grunner til å være glad i natur, noe alle er.
Har ikke uendelig natur
Ingen er mot natur, men allikevel trekker den stadig det korteste strå når samfunnet melder seg på med sine mer eller mindre (ofte det siste) velbegrunnede behov for veier, bygg, hytter og annen infrastruktur. Årsaken er todelt; vi mener fortsatt at vi har uendelig med natur å ta av – Norge ser jo grønt ut fra lufta, ikke sant – og vi oppfatter også at naturen er noe som er «kjekt å ha», men strengt tatt uten reell verdi.
Men vi er altså avhengig av natur for alt fra pollinering og matproduksjon, medisiner, vannrensing, flomdemping, opplevelsesverdi og livsglede – til karbonlagring og mye annet. Får naturen ligge i fred så vil den fortsette å forsyne oss med disse gratistjenestene i overskuelig framtid.
Dette dreier seg ikke bare om villmarka der ute, men også de grønne flekkene og hundremeterskogene som har en stor, men sterkt undervurdert betydning på fysisk og mental folkehelse. Naturen er egentlig en stor, reseptfri, bivirkningsfri og gratis lykkepille.
Mørke tall
Tross dette gir ikke tallenes tale mye grunnlag for håp: Verdens dyrebestander har i snitt avtatt med 69 prosent siden 1970, 75 prosent av jordas isfrie overflate er betydelig påvirket av mennesker, en tredel av verdens skoger er borte, og hvert år mister vi ti millioner hektar skog, noe som tilsvarer arealet av Portugal.
Men vi må selv dempe festen, for selv om huset står, så vil det være mye knust inventar, brannskader på parketten og vannskader på badet
Vektforholdet mellom verdens landlevende pattedyr er som følger: Mennesket 36 prosent og våre husdyr 60 prosent. Ville dyr, fra mus til elefant, utgjør bare fire prosent.
Håp?
Håp er allikevel noe som aldri kan gis opp, men håp uten handling er lite verdt. Og det skjer faktisk en hel del – bare at Naturtoppmøtet finner sted med ledende politikere og media til stede er viktig.
EUs bærekrafts-«taksonomi» innebærer en offensiv plan for naturbevaring. Det er initiativer for «rewilding» av tapt natur, det er nye allianser mellom naturvern og finansnæring, og svært mange både offentlige og private instanser har arealnøytralitet og grønne visjoner i sine strategiplaner. Dette har etterhvert blitt noe mer enn machiavellisk grønnvasking.
Men det går for langsomt, og det er, til dels bokstavelig, en kamp mot vindmøller. Samfunnet har fortsatt visjoner om videre vekst, og det grønne skiftet kommer ofte på kollisjonskurs med natur. Parallelt med at natur og mangfold er for nedadgående så kjenner stadig flere på følelsen at det er som å miste en kjær venn. Begrepet økosorg har blitt vanlig. For det er dette med natur, at den også gir så mye mer enn det materielle.
Håp er allikevel noe som aldri kan gis opp, men håp uten handling er lite verdt
Naturen gir håp
Turistforeningens vittige ordspill: «Hvorfor være inne når alt håp er ute?» har noe for seg, for natur gir trøst, livsglede, og håp. Det er ikke bare på grunn av hva naturen er, det er også på grunn av alt den ikke er. Naturen er et av de få pustehullene vi har, her vi løper på en tredemølle som synes å øke farten for hvert år. Det er et sted du kan legge igjen klokke og mobil (prøv det innimellom!), et sted som ikke krever noe av deg, på sitt beste et sted uten støy og forstyrrelser. Et sted man rett og slett bare kan være til, kjenne at livet er godt å leve, og at det er håp på en planet som går sin skjeve gang.
Så er det også naturen som vil rydde opp etter oss når festen er over, når vi får kontroll på forbruk og utslipp. Naturen tar i dag hånd om halvparten av våre CO2-utslipp, og vil fortsette å ta opp netto CO2 fra atmosfæren om vi ikke i mellomtiden har hugget og brent for heftig i skogene, og forsuret og varmet opp havet for mye.
Men vi må selv dempe festen, for selv om huset står, så vil det være mye knust inventar, brannskader på parketten og vannskader på badet. Oppryddingen vil ta lang tid, og i mellomtiden kan det bli svært utrivelig å bo her, men naturen gir tross alt håp – på så mange vis.
