Full selvbetjening ved kirkelige handlinger?

Karl Øyvind Jordell vil at foreldre fritt skal kunne velge hvilken prest de vil at deres barn skal møte gjennom konfirmasjonsundervisningen (Vårt Land, 21. oktober). Han kritiserer derfor at jeg i Dagsnytt 18 for et drøyt år siden ikke imøtekom de konfirmantforeldrene i Sogndal som ønsket seg en annen prest for sine ungdommer enn Mikael Bruun.

Jeg vet ikke om noe sted der foreldrene helt fritt kan velge hvilken prest de får tildelt ved konfirmasjonsundervisningen som omfatter mange undervisningstimer over flere måneder. Dersom en biskop åpner for et slikt prinsipp om selvbetjening som Jordell ønsker seg, basert på misnøye med en enkelt prests teologiske ståsted, manglende popularitet i lokalsamfunnet eller andre forhold, ville det etter min mening være dårlig personalledelse.

I tillegg ville det kunne skape splittelse blant konfirmantforeldrene. Det er jo langt fra sikkert at alle blant dem ville ha de samme preferansene.

Får stå for egen regning

Nå synes Jordell å mene at jeg selv ikke har praktisert det prinsippet jeg her forfekter. Han skriver: «Nå har altså Bruun ­trukket seg, etter avtale med biskopen. Dermed har saken, med Nordhaugs medvirkning, fått en løsning som innebærer at den liberalitet overfor prester som Nordhaug var opptatt av, har måttet vike.»

Jordell mener altså at jeg nå har lagt bort min «liberalitet overfor prester». Det er ikke helt klart for meg hva Jordell legger i denne formuleringen. Men det synes som han mener at jeg har valgt vekk Bruun på grunn av hans meninger. Og derfor mener han at kirkens medlemmer på tilsvarende grunnlag må få mulighet til å velge vekk en konfirmantprest.

Jordell legger her inn en bestemt tolkning av omstendighetene omkring Bruuns selvvalgte avgang fra prestetjenesten. Han uttaler seg dermed om en sak han ikke kjenner, og hans tolkning får stå for hans egen regning. Dette kan jeg som biskop ikke kommentere. Bruun og jeg har vært enige om å ikke si noe offentlig om omstendighetene rundt hans avslutning av tjenesten.

Presters valgfrihet

Jordells anliggende er å fremme selvbetjening ikke bare ved konfirmasjonsundervisningen, men ved alle kirkelige handlinger. Kirkens medlemmer må generelt kunne «velge bort prester de ikke ønsker å bli betjent av». Til støtte for dette synet viser han til kirkens etablerte praksis rundt vigsel av likekjønnede: Der er det slik at dersom den presten som normalt ville hatt vielsen, ikke vil vie det likekjønnede paret, så skaffer kirken en annen prest.

Men denne praksisen handler om noe annet, og kan ikke tas til inntekt for Jordells selvebetjeningslinje. Den er styrt av respekt for uenigheten rundt likekjønnet vigsel blant kirkens ansatte. Kirkemøtet har slått fast at ingen prest skal behøve å medvirke i en vigsel som man av teologiske grunner ikke kan foreta.

Dette prinsippet om presters valgfrihet var en viktig del av vedtaket i Kirkemøtet fra 2016 som åpnet for likekjønnet vigsel. Det aktuelle paret får alltid gifte seg i den kirken de ønsker, og ingen prest havner av den grunn i en posisjon der de kan kjenne seg vilkårlig og urettmessig tilsidesatt.

Skaper splittelse

Det har imidlertid aldri vært tenkt at denne valgfriheten skulle medføre en rett for alle kirkens medlemmer ved alle kirkelige handlinger til fritt å velge prest etter egen smak. Som nevnt ville dette ha uheldige virkninger for arbeidsmiljøet blant prestene.

Det ville også kunne skape splittelse blant kirkens medlemmer, og særlig ved konfirmantundervisningen som berører mange som ofte vil tenke ulikt om hvilken prest de foretrekker.