Full krig i Midtøsten?
«Dette er full krig. Stans galskapen nå!» lyder ropene fra mange norske Midtøsten-eksperter, og de retter som vanlig sine advarende fingre mot Midtøstens eneste demokrati, Israel, som etter deres mening er årsak til den siste eskaleringen av volden i «Palestina».
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
«Den er utelukkende en følge av Israels fremferd mot palestinske beboere i Jerusalems østlige bydeler og på Tempelhøyden», heter det. Der blir muslimenes helligdommer «vanhelliget» av israelske soldater fordi jødiske israelere blir nektet adgang til å be på Tempelhøyden. Alle kan se galskapen i ekspertenes forklaring på uroen på Sionhøyden.
Verre er det å forstå den palestinske uroen i de østlige bydeler av Jerusalem. Den krever en lengre historisk utredning, som folkerettseksperter sier går i Israels favør.
De israelske «overgrepene» er så grove at de norske Midtøstenekspertene både forklarer og unnskylder den palestinske oppstanden: Nok får være nok! Nå må «myndighedane», FNs Sikkerhetsråd og USA, gripe inn og sette «røverstaten», Israel, på plass, slik disse myndighetene gjorde da de fikk landet til å gå med på Oslo-avtalene i 1993 og 1995.
Både den nye demokratiske presidenten i USA, Joe Biden, og hans nærmeste medarbeidere i utenrikstjenesten har med sine moderate uttalelse om Israels militære fremferd vist at de ikke vil begå samme feilgrep som president Bill Clinton gjorde i 1990-årene da «myndighetene» påførte Israel politiske løsninger, som landet nå opplever virkningene av, og som det må betale dyrt for. Heller ikke 4 muslimsk-arabiske land som Israel har inngått fredsavtaler med i løpet av det siste året, har kommet med de vanlige fordømmelsene av den sionistiske entiteten for dens angivelig uproporsjonale respons på den palestinske volden.
«Ville Westen er ikke som tidligere:» Mens Israel forbereder en bakkeinvasjon i Gaza, venter verden på en resolusjon i FNs Sikkerhetsråd, som trolig vil mane til moderasjon fra den ene siden i konflikten. Avstemmingsresultatet i rådet vil vise om Israel fremdeles har venner i FN-systemet.
Mona Juul, ektemannen Terje Rød-Larsen og Jan Egeland hadde viktige nøkkelroller i de hemmelige forhandlingene som ledet til Oslo-avtalen i 1993. «Jeg har fulgt den israelske og palestinske fredsprosessen siden før vi begynte med Oslo-avtalen i 1990-årene», sa Jan Ekeland i et interview med Nettavisen. «Det er over 30 år. Denne krigen følger samme meningsløse oppskrift som i 2014, og som så mange ganger før: Alle sider vil tape på dette.»
Han anbefaler, utrolig nok, den samme oppskrift som Norge, USA og FN uten hell brukte i 1980- og 90-årene for å skape fred mellom jøder og arabere: «Stol på de notoriske løgnerne som forhandler på palestinsk side, og press israelerne til å gi opp bibelske landområder på «Vestbredden»!» er mantraet som lyder i de fleste norske medier. Da vil det bli fred!
Norge er for tiden et rullerende medlem av FNs sikkerhetsråd, og har dermed innflytelse på mandater og resolusjoner som vedtas. Mandag, 10. mai 2021, ble et initiativ om en felles uttalelse fra Sikkerhetsrådet stanset av USA - som er ett av fem faste medlemmer med vetorett. President Joe Biden har trolig fått kalde føtter for det verdensorganisasjonen er i ferd med å vedta.
Norge tok initiativ til et nytt hasteinnkalt møte i Sikkerhetsrådet, onsdag 12. mai for å drøfte den dramatiske utviklingen i «Palestina». Ingen er i tvil om hvilke formuleringer Norge vil foreslå benyttet i resolusjonen. Den foreligger om kort tid. Jan Egeland uttaler i interviewet med Nettavisen at han tror Norge har gode muligheter til å påvirke den politiske prosessen i Midtøsten med «The same procedure as last year». Om han har rett i sin blåøyde optimisme, vil vise seg i tiden fremover.