Frimodig kirkes toalett-teologi
LHBT-KURS: Den norske kirke har hatt flere alvorlige tilfeller av diskriminering av kirkens skeive ansatte. Likevel blir arbeidet mot diskriminering mistenkeliggjort, kritisert for å være ubibelsk og forsøkt boikottet. Det er ikke til å tro.

Et utvalg nedsatt av Kirkerådet har utviklet et kurs- og samtaleopplegg for å øke kompetansen om kjønns-, seksualitets- og LHBT-spørsmål i kirken. Beslutningen kom i kjølvannet av en rekke alvorlige tilbakemeldinger om skeive kirkeansattes arbeidsvilkår. Prester og prestevikarer slo alarm om arbeidsmiljøet. En grundig arbeidslivsundersøkelse, gjennomført av Fafo i 2020, dokumenterte og bekreftet diskrimineringen.
Funnene var nådeløse. Selv om de fleste hadde det fint, opplevde LHBT-ansatte systematisk lavere trivsel og medvirkning enn majoriteten. Hver femte LHBT-respondent opplevde diskriminering. For kirken som arbeidsgiver var det helt nødvendig å gripe inn. Et av tiltakene er å øke kompetansen til ansatte og tillitsvalgte i kirken om kjønn, seksualitet og LHBT.

Arbeidsgiver må handle
Nå som kurs- og samtaleopplegget er ferdig, har reaksjonene stått i kø. Den kirkepolitiske gruppen Frimodig kirke har karakterisert opplegget som et «ovenfra-og-ned-tiltak som blir presset på de ansatte». Gruppen savner også bibelhenvisninger til materialet, hvor kjønnsnøytrale toaletter trekkes frem som særlig problematisk. Gruppen har også oppfordret til boikott av opplegget.
Diskrimineringen av skeive ansatte og den dokumenterte kunnskapsmangelen er ikke teologi. Det er fakta. Uavhengig av hvor mange kjønn du mener finnes, kan man ikke hoppe bukk over menneskene i kirken som opplever diskriminering. De har krav på en arbeidsgiver som tar problemet på alvor og gjør noe med den – ikke en som behandler deres opplevelser og erfaringer som en teologisk skrivebordsøvelse og propaganda.
Legger opp til diskusjoner
En av innvendingene mot kursopplegget er at det i liten grad anerkjenner kirkemedlemmenes ulike syn på kjønn og seksualitet. Det er en underlig påstand all den tid opplegget gjennomgående legger opp til diskusjoner hvor deltakerne står fritt til å mene hva de vil. Underligere blir det når Frimodig kirke hevder diskusjonspunktene er utformet spørrende for å hindre kritikk. Hvis intensjonen var å tre tiltak «ovenfra og ned på de ansatte» gir det neppe noen mening å utforme sentrale refleksjonspunkter som spørsmål.
Kurset er imidlertid ikke formulert for å forhindre kritikk. Kurset er utformet for at du skal tenke deg om. Sistnevnte hensikt hadde det vært fint om Frimodig kirke reflekterte over før de utbasunerte edder og galle over dialogopplegget.
Ikke innspill i teologisk debatt
En annen innvending er at kurset mangler teologisk forankring. Det til tross for at opplegget ikke er et innspill i en teologisk debatt. Årsaken er åpenbar: Bibelen kan brukes til mange ting, men noen steg-for-steg-manual for å forebygge diskriminering av skeive er den dessverre ikke. Bibelen inneholder ingen anvisninger om merking av toaletter, inkluderende språk eller arbeidsgivers aktivitetsplikt. Jesus kom aldri med en lignelse om transpersoners dobesøk. Toalett-teologien som Frimodig kirke etterlyser finnes ikke. Det beste vi har er derfor skeive personers egne erfaringer og forskning på feltet.
Uavhengig av hva man mener i kjønns- og seksualitetsdebatten burde det være mulig å finne praktiske løsninger for skeive uten å ideologisere, teologisere og komplisere alt. Dessverre inntar Frimodig kirke en nær militant holdning hvor alt tolkes inn i en fortelling om at kirken er på full fart mot et ultraliberalistisk kaos hvor kjønn og seksualitet sauses sammen til en salig røre på vei mot evig fortapelse. Det er, for å bruke Frimodig kirkes egne ord, «ganske drøyt».
Bibelen kan brukes til mange ting, men noen steg-for-steg-manual for å forebygge diskriminering av skeive er den dessverre ikke
Konstruktiv innestemme
Kurs- og samtaleopplegget er et av flere tiltak for å forebygge diskriminering av skeive i kirken. Det er et mål vi bør stå sammen om. I stedet for å gyve løs på alle tiltak med mistenkeliggjøring og boikott hadde det vært fint om Frimodig kirke kunne delta i debatten med konstruktiv innestemme. Hva er Frimodig kirkes tiltak i antidiskrimineringsarbeidet? Hva er deres bidrag til debatten? Og ikke minst, hva slags kunnskapsbaserte kompetansetiltak er det de ønsker for kirkens ansatte og tillitsvalgte?
Dessverre virker det som om Frimodig kirke verken tar kirkens diskrimineringsproblem eller arbeidsgiveransvar særlig alvorlig. Det er useriøst og uansvarlig. Det er også en arbeidsgiver jeg ikke unner noen.