Flere hender i helsesektoren

Det er vondt å lese om Liv Riisers erfaring med Ullern Helsehus (VL 17.3.22). Jeg ser tydelig problemet med en helsesektor som er kraftig institusjonalisert, og der effektivitetshensyn råder.

Denne opplevelsen av verdighetstap er alvorlig. Det er sårbart å komme i en situasjon der en trenger hjelp og behandling. Folk er mer enn sitt operasjonssår eller medisinliste. Menneskeverdet bør stå høyest, og vi må sikre verdige vilkår for både ansatte og pasienter.

Flere hender

Strukturen i helsevesenet er i dag langt fra optimal når det gjelder å møte mennesket. Det er institusjoner med vaktordninger og mange ansatte med et hav av oppgaver. Det blir fort en følelse av at man kun er en brikke i et upersonlig system. Da kan opplevelsen av tomhet komme, slik Riiser beskriver.

Helsearbeidere gjør en formidabel innsats i hele byen med å komme pasienter og brukere i møte, og vi vet at de har en travel hverdag. Avdelingsledere har også hatt en tøff jobb med å dekke opp vaktene i en tid med mye sykdom og usikkerhet. Derfor tror ikke jeg at løsningen ligger i å gi disse enda flere oppgaver å rekke over. Imidlertid ønsker jeg flere hender velkommen, jeg vil se flere aktører i sving. Frivillige organisasjoner, ideelle aktører og ansatte på arbeidstrening med oppgaver spesielt dedikert til å skape trivsel og hygge. Dette kan gjøre en stor forskjell.

Byrådet har valgt å kutte i bevilgningen til en rekke organisasjoner som driver viktig arbeid blant noen av Oslos mest sårbare, og dette går utover tilbudet til pasientene i byen. Dette er aktører som bidrar med avgjørende omsorgsoppgaver i byen vår. En hovedprioritet i KrFs alternative budsjett er å styrke ideelle aktører på helse- og sosialfeltet. Videre vil jeg understreke at eldre som bor i sykehjem har rett til åndelig betjening og samtaler om eksistensielle spørsmål. KrF ønsker å styrke ordningen med sykehjemsprestetjeneste på sykehjemmene, slik at også disse har kapasitet til å komme behovene i møte.

Tid og verdighet

Det er viktig at ingen skal grue seg til å bli gammel eller trenge hjelp eller behandling, og at vi har mangfoldige tjenester av høy kvalitet i eldreomsorgen. For at dette skal være mulig er det viktig at de ansatte på sykehjemmene har den tiden de trenger til å gi de tjenestene de ønsker. I dag vet vi at dette sjelden er tilfelle og at bemanningssituasjonen på sykehjemmene i Oslo bekymringsfull.

Oslo skal være byen med det store hjertet, og dette må komme til syne i eldreomsorgen og byens behandlingstilbud. Vi må styrke bemanningen på sykehjemmene, og forbedre samarbeidet med frivillige og ideelle aktører. Det er avgjørende for oss at folk opplever å bli kommet i møte på verdig vis i byens tjenester.