«Fattigdom fratar barn muligheter vennskap og glede»

Familiers økonomi har betydning for hvordan livet kan leves. I en kronikk peker Mona Sandbæk på behovet for en politikk som sikrer foreldre en økonomi som kan oppfylle barns rett til en levestandard som ivaretar deres fysiske, mentale, åndelige, moralske og sosiale utvikling; en rett som også gjelder barn hvis foreldre trenger økonomisk støtte.

Fattigdom har betydning for hvordan foreldre kan legge til rette for aktiviteter i og med familien så vel som for barns deltakelse i andre sammenhenger. Når barn forteller om livene sine til forskere, dukker noen områder jevnlig opp: det handler om tilhørighet til nabolag og skole, om boforhold, om ting, om nettverk og om familiens fellesaktiviteter. Alt dette har med økonomi å gjøre.

Flytting byr på utfordringer

Familier med dårlig råd er ofte på flyttefot. Mens middelklassefamiliers flyttebevegelser gjerne handler om bedring av bostandard, kjennetegnes fattige familiers flyttinger av bevegelser mellom boliger med samme lave standard og korte leiekontrakt. I en undersøkelse i Oslo øst, fortalte noen barn om årlige flyttinger ettersom kortsiktige kontrakter tvang familiene ut i et grådig boligmarked. Sjuendeklassinger kunne ha fem-seks skolebytter bak seg, noe som begrenset både sosial stabilitet og pedagogisk oppfølging.

Både barn, foreldre og lærere kan fortelle om utfordringene med å bli kjent og etablere seg i en ny klasse. Fra alle parter kan man få historier om gode pedagogiske og sosiale prosesser som brått blir avbrutt ved neste flytting. For barn med innvandrerbakgrunn kan hyppige flyttinger by på ekstra utfordringer. Vi ønsker at de skal integreres, men integrering krever geografisk, sosial og pedagogisk stabilitet.

Barn må bli kjent med stedet de bor (hvor er det fint å leke, treffe andre, hvem oppholder seg hvor?), de må finne ut av de sosiale kodene i barneflokken (hvor kan jeg passe inn?), hva holder «alle» på med her (kan/vil jeg være med?). De som bor der fra før må få bli kjent med innflytteren. Alle som har flyttet vet at dette er prosesser som tar tid.

Vil skjule hva de ikke har

Barn fra fattige familier kan fortelle at de unngår å ta med andre barn hjem for ikke å vise hvordan familien bor. En ting er å dele rom med søsken, men deler du sovesofa med storesøster i stua, er ikke et avskjermet jevnaldringsliv slik mange andre barn er vant til mulig.

Barn forteller også at de ikke vil at andre skal se hva de ikke har. Det handler ikke bare om at de synes det er flaut, men også om at de ikke har det utstyret som skal til for å gjøre det de andre liker. Når «alle» gamer, kreves det digitalt utstyr. Hvis storebror legger beslag på familiens eneste PC, mens mange jevnaldrende har sin egen – da ber man ikke noen hjem slik at mangelen eksponeres. Barn fra fattige familier takker også ofte nei til bursdagsinvitasjoner fordi de vet at det ikke er penger til gaver. Dessuten «slipper» de å invitere til egen bursdag når de ikke har vært i andres.

Fattigdom påvirker vennskap

Fattigdom virker altså inn på barns muligheter til å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Betydningen av gode jevnaldringsrelasjoner i oppveksten vet vi mye om. Vi vet også at familiene til barns venner er viktige; ved å omgås andre familier får barn erfaringer med ulike type relasjoner. Det utvider deres eget repertoar, og det gir dem adgang til flere voksne støttepersoner. Barn trenger stabile og varierte nettverk. Det krever at barnet over tid kan delta der slike nettverk dannes.

Familiens mulighet til å gjøre hyggelige ting sammen er viktig. Alle har nok opplevd hvordan familiens samværsformer og tone endrer seg når vi gjør fine ting sammen. Felles historier om den helga, den ferieturen, det kinobesøket, er viktig. Det bidrar til at vi også kan handtere litt gråere hverdagsperioder. Det er flott at barn fra fattige familier kan få gratis opphold på sommerleir, men det erstatter ikkeverken den umiddelbare eller langsiktige gevinsten av at familien deler gode opplevelser.

Fattigdom virker inn i de fleste av livets kriker og kroker. Den fratar mange barn muligheter til stabilitet, vennskap, læringsmiljø og glede i mange år. Skal vi ha det sånn?