Et uønsket kirkefolk

Takk for klokt og godt tilsvar av Biskop Halvor Nordhaug (VL 24.10), men han har dessverre misforstått bilde jeg tegnet av vår felles kirke (VL 16.10). For å formulere meg klart: Jeg har to bekymringer, usunne holdninger i kirken og kirkefolkets plass i kirken. Jeg vil kommentere hans innlegg og utdype mitt engasjement.

Nordhaug har rett

Jeg er helt enig med Nordhaug i at Den norske kirke kan, som Den katolske kirke, sette klare retningslinjer for sine ansatte. Selv om jeg personlig synes det er trist at kirken nå har lukket sin dør for enkelte prester.

Jeg kan heller ikke svare på vegne av andre prester om hvorfor de har valgt å kjøre den linjen som Nordhaug kaller for vilkårlig.Men jeg vil likevel poengtere, om jeg har forstått det rett, at dette var noe presteforeningen la opp til i sin tid for dem som fortsatt ønsket å forholde seg til sin samvittighet.

Usunne holdninger i kirken

Videre skriver Nordhaug «Den som blir ordinert eller tilsatt i prestetjenesten forplikter seg på Den norske kirkes lære og ordninger».Det er bra at kirken setter klare retningslinjer, men jeg skulle likt å sett Nordhaug med biskopene ta et like stort oppgjør med de prestene som ikke kan stå innenfor Den Norske kirkes lære, slik vi finner den i CA XVII eller Athanasium § 2 og § 39 der fortapelsens realitet blir tydeliggjort.

Det ser ut til at prester blir forskjellsbehandlet med tanke på hva som er viktige og uviktige lærespørsmål. Det høres litt ut som en vilkårlig praksis og avslører muligens noen usunne holdninger?

Jeg synes det er trist at Nordhaug heller ikke tar et oppgjør med de holdningene som nå finnes innenfor han og min felles kirke. Flere prester, til og med fra presteforeningen, gikk offentlig ut mot to unge prestekollegaer. (NRK 10.10). Jeg trodde en fagforeninger var til for de ansatte, ikke motsatt.

I tillegg har de unge prestene også blitt sammenlignet med rasister i det offentlige rom. (VL 11.10) Jeg etterspør en kirke som behandler sine kollegaer med respekt uavhengig av teologisk ståsted. En arbeidsplass med slike holdninger vil jeg ikke bli en del av.

Hva med kirkefolket?

Her er vi ved hovedpoenget i mitt engasjement. Det er svært urovekkende at Nordhaug ikke kommenterer det jeg utropte som min største bekymring, nemlig kirkefolket. Det virker tilsynelatende som om kirkefolket er helt irrelevant for Nordhaug.

I dette landet har vi blitt velsignet med små og store vekkelsesbevegelser. Bevegelser som fortsatt er og ønsker å være en del av vår kirke, men som opplever at Den norske kirke ikke tar dem tilstrekkelig på alvor. Er det fortsatt rom for dem i vår kirke?

Det er snodig at Nordhaug bare valgte å kommentere deler av det bildet jeg tegnet opp av vår felles kirke, når han unnlater å kommentere det jeg utropte som min store bekymring. Istedenfor brukte Nordhaug all sin tid og spalteplass på å fortelle hvem som ikke lenger kan være prester. Som jeg poengterte i mitt forrige innlegg er det først og fremst kirkefolket jeg er bekymret for, ikke de ansatte.

Ta bekymringen på alvor

For det er jo nettopp på grunn av kirkefolket at jeg ønsker å bli prest i Den norske kirke. En prest for hele menigheten. Men da ønsker jeg at kirken fortsatt skal være en forsamling for alle mennesker, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltes rett.

Jeg håper at Nordhaug sammen med sine bispekollegaer tar på alvor den bekymringsmeldingen jeg kommer med til vår felles kirke. Jeg oppfordrer: Vær hyrder for hele kirken vår!