Egg, blod, nyrer og penger

I Norge har vi en lang tradisjon både etisk og juridisk for at all donasjon av celler og vev skal være altruistisk og ikke kommersiell. Transplantasjonsloven sier eksplisitt at formålet med loven er å forebygge og kjempe mot handel med menneskelige organer. Forskrift om håndtering av humane celler og vev bestemmer at enhver donasjon av celler eller vev skal være frivillig og vederlagsfri.

Slik rådet for legeetikk ser det, bryter Helsedirektoratets nye forslag om vederlag for eggdonasjon på mellom 5.000 og 10.000 kroner med dette både i prinsipp og i beløpets størrelse.

Livreddende transplantasjoner

Donasjon av celler og vev ligger til grunn for mange forbedringer i medisinsk behandling. I forbindelse med fødsel, kreft eller større kirurgi vil overføring av blodprodukter kunne være livreddende. For premature spedbarn er donert morsmelk like mye medisin som næringsmiddel, og forebygger alvorlige infeksjoner og potensielt dødelige tarmkomplikasjoner. Uten nyretransplantasjon vil pasienter med alvorlig nyresvikt være bundet til dialysemaskinen i flere dager hver uke, med økt dødelighet og betydelig redusert livskvalitet.

Internasjonalt sees en økende trend med kommersialisering av donasjon, og kjøp og salg av organer og vev. Det er uttrykt bekymring såvel i WHO som i fagmiljøene for at donasjon av vev og organer utnytter donors økonomiske sårbarhet, forskyver donert vev fra de mest trengende til de mest pengesterke, og erstatter altruistisk donasjon som prinsipp.

Andre donorer får lite eller ingenting

I Norge har vi hatt en tydelig etisk og juridisk motstand mot kommersiell donasjon, og man har tilnærmet fullstendig lykkes i at donasjoner av celler og vev skjer i henhold dette. Det er imidlertid variasjoner som er verdt å reflektere over: Morsmelk doneres med ingen eller minimal kompensasjon av frivillige kvinner som bruker av sin permisjonstid til pumping, steril hygiene og transport av melken. Blod og blodprodukter doneres uten kompensasjon, eventuelt gis en symbolsk gave.

Den mest omfattende donasjonen som utføres i Norge i dag er nyretransplantasjon fra levende giver, hvor donor gjennomgår større kirurgi i narkose, trenger omfattende smertelindring etter operasjonen, og sykemeldes i seks uker. Dette kompenseres heller ikke med en krone utbetalt.

Så fra morsmelk til nyrer: Donorene mottar i ingen av disse tilfellene noe økonomisk utover et eventuelt økonomisk tap ved det å gi. Det altruistiske prinsippet ligger til grunn: Å gi er verdifullt i seg selv. Økonomisk gevinst holdes utenom.

10.000 kroner for eggdonasjon?

Imidlertid har donasjon av kjønnsceller vært håndtert noe annerledes: For sæd har donor inntil nå mottatt en flat sum på 350 kroner samt dokumenterte reiseutgifter. Den flate summen er foreslått økt opp til i omtrent 700 kroner med G-regulering. Det er i seg selv prinsipielt interessant med en slik flat sum uten avregning mot inntektstap når det sammenliknes med donasjon av morsmelk og blod, men summens størrelse er tross alt langt mindre det som er foreslått for eggdonasjon.

For eggdonasjon foreslår Helsedirektoratet en utbetaling av mellom 5.000 og 10.000 kroner, som er et langt større beløp. Beløpet er ikke foreslått avregnet mot inntektstap, men som en flat sum. Det er ikke til å komme unna at eggdonasjon krever noe tid og kan medføre ubehag. Det vil være informasjonssamtale med lege og sykepleier, én til to injeksjoner daglig, to til tre ultralydundersøkelser og egguttak. Sistnevnte kan være smertefullt selv ved ideell smertelindring. Samtidig, holdt opp mot levende donasjon av nyre kan hverken tidsbruk eller ubehag sammenliknes.

Studenter tjener mindre

Å motta egg er svært betydningsfullt for kvinner med barneønske som ikke selv har fungerende egg. Det kan bety forskjellen på et liv i ufrivillig barnløshet og å få oppfylt et grunnleggende ønske om barn. Dermed er det også forståelig at de høringsinstansene som tilbyr assistert befruktning støtter Helsedirektoratets forslag. En frykter at tilbudet vil havarere dersom det ikke kommer inn tilstrekkelig med donorer, og at en dermed ikke vil kunne tilby hjelp.

Men er dette tilstrekkelige argumenter for et brudd med gjeldende etikk og lovgivning, med en såpass stor, flat utbetaling som ikke avregnes mot et økonomisk tap?

St.Olavs hospital hevder i sitt høringssvar at eggdonasjon er en ukes fulltidsarbeid, noe som ikke samsvarer med tidsbruken sammenfattet i tidligere avsnitt, og at 10.000 kroner utgjør en kvart gjennomsnittlig månedsinntekt. Tenker en da på dette som skattbar inntekt, ettersom man sammenlikner med gjennomsnittlig bruttolønn?

En annen, og kanskje mer relevant sammenlikning er at 10.000 kroner er mer enn en student får utbetalt fra Lånekassen per måned. Det er like mye som NAVs månedlige stønad til livsopphold for samboende. For mange i vårt samfunn er 10.000 kroner en betydelig sum, som kan virke drivende for en donasjon man ellers ikke ville foretatt.

Det bryter med det altruistiske prinsipp. På den annen side har HDir ikke foreslått å sikre kvinnene som donerer gjennom sykelønnsordningen slik det er gjort for donasjon av nyre, eller hvordan sjeldne, men alvorlige komplikasjoner av eggdonasjon skal håndteres økonomisk.

Helsedirektoratet bryter med norske prinsipper

For å oppsummere bryter Helsedirektoratets forslag med etiske og juridiske prinsipper for donasjon i Norge, pengesummen uten avregning mot økonomisk tap grenser mot kommersiell donasjon, og kvinnene som donerer er ikke ivaretatt gjennom vanlige støtteordninger for pasienter.

Rådet for legeetikk mener dette samlet sett er dypt problematisk, og anbefaler at økonomisk kompensasjon ved altruistisk kjønnscelledonasjon begrenses til faktiske utgifter/inntektstap for donor.