Det springende punktet i Etiopia-debatten

For tiden pågår det en opprivende debatt i Vårt Land om borgerkrigen i Etiopia, ikke minst mellom avisas politiske redaktør Berit Aalborg og et forskermiljø ved Oslo Nye Høyskole, representert ved Terje Østebø og Bjørnar Østby. Liksom Aalborg reagerer jeg på nedtoningen av TPLFs ansvar for konflikten fra representantene fra Oslo Nye høyskole.

Brutalt TPLF-regime

Tigreanerne utgjør omtrent 7 prosent av befolkningen i Etiopia, men likevel styrte en TPLF-ledet koalisjon Etiopia i 27 år. I løpet av TPLFs autoritære og brutale regime satte stadig flere etiopiere spørsmål ved at en liten minoritet skulle styre med hard hånd over den store majoriteten i Etiopia. De fleste etiopiere ønsket Abiys maktovertagelse i 2018 velkommen, i håpet om et samlet Etiopia i en føderal, stabil stat.

Da Abiy ble statsminister i 2018, mistet TPLF makten, noe de aldri aksepterte. TPLF har derfor konsekvent motarbeidet den demokratiske reformprosessen som Abiy vitterlig startet i 2018. Denne motarbeidelsen kulminerte i det regionale valget i Tigray i september 2020. Valget ble erklært illegitimt og grunnlovsstridig av de føderale myndighetene og brudd på artikkel 9(1) i den etiopiske grunnloven. Naturlig nok anså de føderale myndighetene at et slikt regionalt valg ville føre til splittelse, regionalisering og destabilisering av Etiopia, og spenningen mellom Abiy og TPLF akselererte.

Når så TPLF angrep en av de største militærbasene i landet i november 2020, startet Abiy en motoffensiv, og krigen var i gang.

TPLFs ansvar i konflikten

I debatten blir Kjetil Tronvoll, som også arbeider ved høyskolen, trukket inn selv om han ikke har uttalt seg i avisa. Jeg har kort drøftet hans rolle i Morgenbladet (nr. 2.2022), og skal ikke repetere det her, bortsett fra å fastholde at han i lang tid har ytret seg ensidig til fordel for TPLF, og bagatellisert sin egen pro-tigreanske rolle, både i norske medier og internasjonalt.

Som Aalborg nevner profeterte bl.a. Tronvoll, samt en del andre observatører, at Addis Abeba ville bli inntatt av TPLF i slutten av fjoråret. Profetien slo imidlertid ikke. Borgerkrigen i Etiopia er svært komplisert, og en bør være forsiktig med skråsikre analyser og spådommer, ikke minst dersom en ensidig plukker ut informasjon fra den ene siden av frontlinjen.

Jeg tar til etterretning at Østebø og Østby hevder at de ikke er TPLF-sympatisører slik som Tronvoll vitterlig er, men det forekommer meg underlig at de to artiklene fra Tronvolls kollegaer overhodet ikke nevner hvordan denne konflikten startet – verken det illegitime valget eller stormingen av den viktige militærbasen i november 2020. Det er en unnlatelse som svekker artikkelforfatternes troverdighet. Det som nå er i ferd med å skje er at det er fare for at Etiopia fragmenteres og at staten Etiopia kan falle fra hverandre som en egen stat. Hvis en slik utvikling skulle skje må TPLF påta seg en stor del av ansvaret.

Betimelig av Nobelkomiteen

Samtidig er det viktig å understreke at Abiy svarte på aggresjonen fra Tigray på en svært brutal, militant og konfronterende måte. Borgerkrigen har ført til store tap av menneskeliv og hungersnød i Tigray, ikke minst p.g.a. den føderale regjeringens blokade av regionen. Men TPLF har også begått alvorlige overgrep, ikke minst mot sivile i Amhara og Afar, noe som Østby nevner.

FN og den etiopiske menneskerettighetskommisjonen konkluderte i november i 2021 med at alle parter i konflikten i Tigray i ulik grad har begått brudd på internasjonale menneskerettigheter, humanitær lov og flyktningrett, hvorav noen kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det er likevel ikke til å underslå at de føderale myndigheter så langt har stått for de mest omfattende menneskerettighetsbruddene. Selv om ingen regjering kan tolerere et slikt væpnet opprør som TPLF stod bak, burde selvsagt ingen regjering, som USAs tidligere spesialutsending på Afrikas horn, Jeffrey Fetmann sier, «innføre en politikk som resulterer i masseutsulting av egne borgere.» Det var derfor betimelig at Nobelkomiteen uttalte for vel en uke siden at Abiy som statsleder og fredsprisvinner har et særlig ansvar for å avslutte konflikten i Etiopia

Det springende punktet

Jeg opplever at alle debattantene er genuint bekymret for de store lidelsene som folket i Etiopia gjennomgår, både i og utenfor Tigray. Jeg mener imidlertid at den sterke kritikken mot Aalborgs analyse som Østebø og Østby kommer med er uberettiget. Aalborg har på en god måte prøvd å rette opp det ubalanserte, pro-tigreanske bildet av borgerkrigen som har kommet fram i mange vestlige medier, seinest i VL 21/1 der Dereje T. Asef fra tigreansk forening i Norge kommer med en mildest talt kreativ omskriving av nyere etiopisk historie og hvordan borgerkrigen begynte.

Østebø og Østby bør enn videre reflektere over hva som ville ha skjedd dersom ikke TPLF hadde startet krigen. Er det grunn til å tro at Etiopia hadde opplevd denne tragedien dersom TPLF hadde akseptert Abiy som landets leder og samarbeidet med ham for å bygge et stabilt, føderalt Etiopia?

Enhver diskusjon om den pågående borgerkrigen må ta utgangspunkt i det spørsmålet. Samtidig er det nå viktig å se framover og håpe at en avtale inngås i den nærmeste framtid som setter en stopper for krigshandlingene og de menneskelige lidelsene i landet.