Den norske kirke prioriterer ungdom

Vårt Land forteller ikke hvilke kilder avisen har for sine påstander. Det er ikke tvil om at ungdomsarbeid er sårbart: de stedene hvor man strever med å få fast ansatte i kirkelige stillinger, er ungdomsarbeidet gjerne det som rammes først.

Samtidig har Den norske kirke på mange måter prioritert ungdomsarbeid de siste årene. Flertallet av bispedømmer har de siste åtte årene hatt «ungdomsår» som innebar ulike former for satsinger: Bjørgvin 2013, Møre 2016, Oslo og Agder og Telemark 2016/2017 og Tunsberg 2018/2019.

Vilje til å satse på ungdom

I årene etter ungdomsåret i Bjørgvin erfarte bispedømmet en jevn økning i oppslutning om ungdomsgudstjenester. Tolv av 33 menigheter i Tunsberg rapporterte at satsingen bidro til oppstart eller planlegging av nytt ungdomsarbeid, og over 80 prosent oppga at det har gitt økt motivasjon til å jobbe med ungdom. Dette viser vilje i bispedømmene til å satse på ungdom, og at satsingene har hatt effekt.

Det har også skjedd viktig innovasjon innen ungdomsdiakonien de siste årene. Stavanger har fått «uKirke» for 15-30 år. Tilbudet «13-20» startet i Bærum og har nå spredt seg til Bergen, Ullensaker, Groruddalen og Sandefjord.

Trosopplæringsreformen har også gitt årlige utviklingsmidler som har gått til innovasjon og forskning, også på ungdomsarbeid. I mars vedtok Kirkerådet å lyse ut 2 millioner kroner til leirarbeid i etterkant av korona, arbeidspraksis i menighet og rekrutteringstiltak på festivaler og leirer. Søknadsfristen er 20. mai.

Kirkemøtet 2020 regelfestet ungdomsdemokratiet i Den norske kirke og formaliserte slik unges medvirkning gjennom ungdomsting, ungdomsråd, Ungdommens kirkemøte og Den norske kirkes ungdomsutvalg.

I år feires 20 år med Ungdommens kirkemøte. Det er en annen type ungdomsarbeid enn ungdomsklubb og kor, men en avgjørende arena for unges engasjement og medvirkning.

Bildet er sammensatt

Vårt Land skriver også «Den norske kirke har flere steder i landet i stadig mindre grad et levende ungdomsarbeid.» Også her er det uklart hvilke kilder Vårt Land bruker.

I årsrapport for 2019, som er den siste nasjonale oppsummeringen av status på feltet i Den norske kirke før pandemien stengte mye av ungdomsarbeidet, skrev Kirkerådet: «Kirkelig årsstatistikk for 2019 viser stabilitet når det gjelder menighetenes innrapporterte tilbud på nasjonalt nivå. Til sammen er det meldt om 1770 tilbud til aldersgruppene 13-17 år og 500 tilbud til gruppen 18-30 år».

Går vi nærmere inn i tallene og sammenligner 2016 og 2019, som skulle gi et godt bilde av utviklingen «de siste årene», ser vi at kontinuerlige tilbud for unge 13-17 år økte fra 796 i 2016 til 850 i 2019, mens enkelttilbud og lederkurs for samme aldersgruppe hadde en nedgang.

Bildet er altså mer sammensatt enn det Vårt Land presenterer. Ser vi på medlemskap i kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, som i noen grad forteller noe om ungdomsarbeid i tilknytning til menighetene, var dette på totalt nærmere 94.000 i 2005. 2017 var et toppår med i overkant av 104.000 medlemmer, før en nedgang til 97.000 i 2019.

Redusert arbeid i tilknytning til menigheter kan være del av denne nedgangen, men er ikke nødvendigvis forklaringen. Tallene gir heller ikke grunnlag for å mene at økt arbeid med breddetiltak i trosopplæringen har svekket det kontinuerlige arbeidet.

Nyttig kartlegging

Vårt Land har gjort en nyttig kartlegging av søkertall til ungdomspreststillinger, og påpeker helt riktig at ungdomsfeltet ikke har den statusen det fortjener.

Linn Sæbø Rystad, Astrid Sandsmark og Tone Stangeland Kaufman skrev godt om dette i Vårt Land 27. januar i år og uttalte blant annet: «forkynnelse til barn og unge er ikke mindre viktig eller mindre faglig krevende enn forkynnelse rettet mot voksne lyttere i menighetens hovedgudstjeneste».

Det samme kan sies om sjelesorg og samtale for unge mennesker. Det krever høy kompetanse. Samtidig må det også påpekes at satsing på ungdom handler om flere enn de viktige stillingene som ungdomsprest.

Trosopplæringsreformen har gitt en sterk økning i undervisningsansatte i Den norske kirke. I ungdomsarbeid er mange faggrupper sentralt: kateketer, menighetspedagoger, menighetsarbeidere, ungdomsdiakoner og andre kirkelig ansatte og frivillige med ansvar og hjerte for unge.

Det er avgjørende med møteplasser hvor dette fagfeltet løftes, og hvor ansatte og frivillige møter forskere, organisasjoner og andre til felles samtale for å videre utvikle ungdomsfeltet.

En utfordring til Kirken

Alt dette sagt: Kirkerådet støtter at satsing på ungdom er avgjørende. Ungdomsarbeid har verdi i seg selv, som et sted for å være og å vokse, for bekreftelse og utfordringer, for undring og tro.

Ungdom er hardt rammet av pandemien. De har fått redusert muligheten for fellesskap, vennskap og åpne arenaer i den fasen av livet hvor dette kanskje er viktigst.

Den norske kirke kan ha stor betydning for ungdom gjennom å invitere dem til fellesskap når det igjen er mulig. Dette utfordrer Den norske kirke på alle nivåer i tiden framover.