Den ensidige Etiopia-debatten
ETIOPIA: Bjørnar Østby forveksler kritikk av TPLFs rolle i Etiopia-konflikten med aksept av brudd på menneskerettighetene mot sivile mennesker i Tigray.
Høyskolelektor Bjørnar Østby på Oslo Nye Høyskole har svart meg for andre gang om Etiopia denne uka. Et av hans poeng er at det ikke er «politisk, juridisk, eller moralsk forsvarlig å holde seg «nøytral» til sivile lidelser ved å implisere at partenes overgrep er likeverdig». Der er Østby og jeg enige. Østby har lest begge mine kommentarer og vet godt at jeg startet den første ved å slå fast at befolkningen i Tigray har lidd mest. Han velger likevel å påstå at jeg mener det det motsatte.
Østby beskylder meg for å ha bidratt til hat og hets mot ham selv, Kjetil Tronvoll og Terje Østebø på grunn av min kommentar. Men det var først etter at Tronvoll delte denne med sine cirka 145.000 følgere på twitter, og «takket» meg for at at jeg bidro til hets og hat, at den for alvor gikk viralt. Det bidro til en rekke negative tilbakemeldinger til ham selv.
Vi må alle ta avstand fra hets og hat. For at det skal ha en effekt fordrer det svært ofte et sivilisert ordskifte. Det bør være en utfordring til flere i denne debatten.
TPLFs menneskerettighetsbrudd
Jeg går ikke inn i alle påstandene som Østby framsetter. Mange av dem er både urimelige, feilaktige og han benytter seg av en stråmannsargumentasjon (altså påstå at jeg mener noe jeg ikke har skrevet, for deretter å motsi dette). Disse påstandene får stå for Østbys egen regning. Men det skal ikke stå uimotsagt når han forveksler kritikk av TPLFs rolle med en aksept for brudd på menneskerettigheter. Slik jeg har skrevet har Abiy Ahmeds regjering mye å stå til rette for. Dette har vært grundig omtalt i pressen.
Det som imidlertid har vært underrapportert i norske medier er TPLFs brudd på menneskerettigheter og den aktive rollen de har spilt ved å starte og drive krigen framover, etterhvert mot en demokratisk folkevalgt regjering. Mitt anliggende har vært å peke på dette.
TPLF mistet i 2018 sitt nådeløse grep over et land med rundt 90 andre folkegrupper. For rundt et år siden startet de krigen ved å angripe og robbe flere av landets største militære lager. Like etter slo Amnesty fast at TPLF-tilhengere slaktet flere hundre sivile med kniver, økser og macheter. For få uker siden planla TPLF, sammen med andre opprørsgrupper, kupp i Washington DC mot en folkevalgt statsminister. De ville styrte Abiy Ahmed og ta hovedstaden Addis Abeba. TPLF både startet og var en aktiv driver i en blodig konflikt som hele landet er blitt dratt inn i på ulike måter, slik jeg har omtalt i mine to artikler Dette har ført til et raseri mot TPLF i store deler av Etiopia.
Abiy Ahmed står i et tungt og nesten uløselig krysspress.
Berit Aalborg
Utfordrende situasjon
Etiopia står nå i en svært utfordrende situasjon. Godt orienterte kilder tør ikke spå hvordan situasjonen ser ut neste uke. På den ene siden har Abiy Ahmed sluppet fri flere politiske motstandere fra fengsel for få dager siden. Dette kan forstås som at Abiy ønsker å gi freden en sjanse. På den andre siden hevdes det nå fra informerte kilder at TPLF er på offensiven på flere fronter, ikke minst i forhold til en kanal mot Sudan, som er av stor strategisk betydning for videreføring av krigen. Dessuten meldes det om at det skal være nye droneangrep i Tigray. Alt dette gjør at krigen og forhandlingene kan gå mange veier.
Mitt håp er at flere tør å delta i debatten fremover i Vårt Land, for å belyse andre sider av saken.
Berit Aalborg
Abiy Ahmed står i et tungt og nesten uløselig krysspress. På den ene siden ønsker flere av folkegruppene som den siste tiden har stått bak ham at regjeringsstyrkene skal skal ta TPLF militært. Årsaken er frykten for at TPLF igjen skal komme til makt. På den andre siden er det et tungt internasjonalt press for at Abiy Ahmed for å inngå fredsavtale.
Dersom Abiy Ahmed ikke skulle greie å holde den mangslungne alliansen samlet kan det bli en svært uoversiktlig situasjon. Kanskje framstår det i dag som ønskelig for TPLF. Men det kan like gjerne føre til at den hardt prøvde sivilbefolkningen i Tigray rammes hardere. Det beste vi kan håpe på er at Abiy Ahmed greier å holde koalisjonen samlet og inngå en avtale om å stoppe krigshandlingene, slik at den foreslåtte nasjonale dialogen blir realisert.
Flere stemmer etterlyses
Siden debatten om Etiopia har vært så ensidig har få turt å ta ordet i denne debatten. Mitt håp er at flere tør å delta i debatten fremover i Vårt Land, for å belyse andre sider av saken.
