De som nå selger seg ut av Mentor Medier kan ende opp som blodfansen i ManU

Nylig stormet blodfansen til Manchester United (ManU) banen og fikk stanset en kamp mot Liverpool. Årsaken til rabalderet var kapitalisten Glazer i Florida som kjøpte klubben for 800 millioner pund i 2005 og siden har hatt kontroll.

De kommersielle eierne hadde meldt klubben inn i denne skandaliserte Europeiske Superligaen - stikk i strid med klubbens egne ønsker og ikke minst fotballens «ånd».

Kommersielle krefter

Jeg fikk denne assosiasjonen da jeg et par dager senere fikk rapport fra Generalforsamlingen i Mentor Medier (MM). Her var det angivelig også turbulent.

I forkant av GF hadde flere store kristelige organisasjoner (bl.a. NLM, NMS og Signo) solgt sine aksjer til sterke kommersielle krefter med presumptivt helt andre planer for MM enn tidligere eiere har funnet hensiktsmessig for konsernets «ånd». Man lyktes med å få inn betydelig styrking av de kommersielle kreftene i styret. Det ble gjort seriøse forsøk på å kaste styreleder, forslaget falt (heldigvis).

Det verste var at Erik Bjerager (redaktør i Kristelig Dagblad, Danmark) ble kastet ut av styret. Bjerager var etter manges skjønn den mest kompetente publisisten i dette styret, i tillegg til å være solid forankret i kristen tro og tradisjon. Han ble erstattet av krefter med større lojalitet til nye og sterke merkantile aksjeeiere uten noen ideologisk forankring. Etter mitt skjønn var dette svært uheldig.

Børshaier ikke ønsket

MM ble i sin tid lansert av Vårt Land (VL) i 2009. Begrunnelsen for å danne et konsern var stordriftsfordeler ved å «stå på flere ben» i turbulente tider. Konsernmodellen er neppe problemet, men heller hvem som er med i det.

VL har i utgangspunktet prioritet i MM og skal angivelig fortsatt ha det selv om MM eier flere andre aviser (bl.a. Morgenbladet og Dagsavisen).

For VL har det avgjørende betydning at eierinteressene, og derved Styret i MM, er forankret blant sterke publisister og i den kristne grasrota, slik utgangspunktet var ved stiftelsen i 1946. Børshaier med sans for kortsiktige disposisjoner er ikke ønskelig i dette konsernet.

Det er derfor svært uheldig at store kristne organisasjoner nå selger seg ut og man kan spekulere i motivasjonen for dette. Det er et åpent spørsmål om grasrota i kristen Norge opplever at de har mistet innflytelsen på VL eller om de rett og slett har mistet troen på prosjektet?

Hvorfor eie når man ikke kan påvirke? Hvis så er tilfelle mener jeg at dette er en altfor defensiv og kortsiktig strategi i forhold til det kristne medieprosjektet.

Forankring i kristenfolket

For alle de gjenværende kristne aksjonærer er det nå viktig ikke å selge seg ut til fordel for sterke kommersielle krefter som lokker med «god pris» på aksjene, hvilket det mest sannsynlig ikke er.

Etter min mening er det tid for samarbeid mellom de gjenværende kristne aksjeeierne, kanskje i form av en stiftelse, f.eks. «Vårt Lands venner»? Det er viktig at MM beholder et stabilt eierskap med forankring i det norske kristenfolk.

Å selge seg ut av MM og derved miste innflytelse på den videre utviklingen av det kristne mediale bildet kan ende opp som blodfansen i ManU - i et protesttog mot finansakrobater som har overtatt styringen. Men da er det kanskje for sent, slik det etter hvert demrer for supporterne i England?