Biskopene setter lokalkirken i spill

Kirkerådet har jobbet med kirkelig organisering i årevis. Nå har vi endelig fått administrasjonens innstilling: Ut fra en helhetsvurdering peker de på at arbeidsgiveransvaret bør forankres der oppgavene løses. En uke før det valgte Kirkerådet skal drøfte saken, kommer biskopene med et «innspill»: De ønsker en nasjonal løsning og er villige til å frata oss som lokale arbeidsgivere ansvaret for egne ansatte og samle dette i Oslo.

Biskopene virker ikke å være bekymret for hva dette vil bety for kirkens rammevilkår. Det er imidlertid vi. Som øverste ansvarlige ledere i lokalkirken bruker vi svært mye tid og ressurser på kontakt med kommunen. Det er her tillit bygges, det er her lokale behov løses, og det er ikke minst her pengene bevilges, penger som er en forutsetning for å kunne opprettholde kirkelige arbeidsplasser lokalt.

Kommunene bekrefter vår bekymring

Som Kirkerådet selv skriver i sakspapirene om en lokalt forankret modell: «Denne modellen gir en klar og tydelig organisering av arbeidsgiveransvaret, og den legger arbeidsgiveransvaret der hvor oppgavene faktisk skal løses. Den bygger klart på de organene og den strukturen vi allerede har, med soknet som kirkens grunnenhet. Modellen vil tydeligst legge til rette for fortsatt lokalt engasjement og god dialog og godt samarbeid med kommunen om samskaping og finansiering. Den økonomiske risikoen vil være lavest i denne modellen.»

Og videre: «En kan også anta at lokalt forankret arbeidsgiveransvar kan styrke lokal frivillighet og lokal givertjeneste.»

Kommunene har allerede bekreftet vår bekymring: Svarene fra 103 kommuner samt KS og enkelte regionråd gir Den norske kirke noen klare råd i høringen om framtidig organisering. For det første bekrefter kommunene vilje til samhandling og en klar forpliktelse til å finansiere den lokale kirken. Det er flott! Kommunene vil også ha en levende lokalkirke som de kan ha tett dialog med. De uttrykker imidlertid betydelig uro for de utfordringer som kan ligge i sentraliserende organisering som vil svekke båndene mellom kirke og kommune.

Vi kan ikke stitte stille

Kommunene finansierer to tredjedeler av kirkens virksomhet, tilsvarende om lag fire milliarder kroner. Hvis de nåværende lokalkirkelig ansatte skal bli virksomhetsoverdratt til kirken på nasjonalt nivå, slik biskopenes sentraliserende modell legger til grunn, må vi ta inn over oss at det kan påvirke lokalpolitikernes vilje til å finansiere kirken i mange kommuner. I år, i neste år og i all fremtid.

Vi kan ikke sitte stille og se på at våre ansattes arbeidsplasser blir satt på spill. Vi ber alle som har mandat som folkevalgte i Kirkeråd og Kirkemøte om å opptre helhetlig, ansvarlig og langsiktig i denne saken.