Bibelens vitenskapelige grunnfjell

En betydelig del av oss kristne i Norge har valgspråket «å stå på Bibelens grunn». Men hva er det Bibelen sier? Man trenger ikke være teolog for å forstå at Bibelen ikke bare er en bok med oppskrifter, men et bibliotek av ulike bøker som må tolkes i lys av sin kontekst. Det kreves varsomhet av den som bruker Skriften som fundament til å skape et guds- og verdensbilde som styrende for våre liv.

Urhistorien som byggestein?

Mange kristne tolker urhistorien (1 Mos. 1-11) og lovtekstene i de fem Mosebøkene ganske bokstavelig, uten å ta hensyn til kunnskapen vi i dag besitter innen geologi, biologi, eller bibelforskning.

Da jeg studerte teologi ved Misjonshøgskolen i Stavanger, lærte jeg at den endelige redigeringen av disse tekstene skjedde i perioden 550-470 f.Kr. Det var på et tidspunkt da Jerusalem lå øde, og da Guds folk i eksil i Babylon må ha lurt på om deres Gud var så allmektig som de hadde trodd. Det var her de skriftlærde fikk oppdraget om å samle folkets muntlige og skriftlige kilder i Bibelens første elleve kapitler, for å bekrefte på nytt folkets plass i både skapelsen og Guds frelsesplan. Dette gjorde de ved bruk av blant annet et billedspråk som inviterer til innlevelse og meningsutforskning.

Men ikke alt i Toraen er så godt egnet som byggverk for vår tid. Redaktørene av de første kapitlene i Bibelen var påvirket av den daværende rådende kulturen — det patriarkalske samfunnet, som er avleggs i dag. I tillegg er det nærliggende å tro at de geistlige skriftlærde også hadde en sterk interesse av å fremheve Loven, fordi den sikret deres egen posisjon i samfunnet.

Geologens betraktninger

Som geolog, vil jeg komme med noen enkle betraktninger, som absolutt bør påvirke hvordan vi forstår Bibelens første kapitler og deres teologiske og etiske konsekvenser.

• Jorden er veldig gammel, og det var fysisk umulig for syndefloden å dekke de høyeste fjell (1 Mos 7.19). Det er klart at urhistoriens redaktører brukte et billedspråk særlig tilpasset datidens verdensforståelse.
• Jordskorpens bergarter bærer tydelig vitnesbyrd om at jorden nesten alltid har vært påvirket av dynamiske prosesser styrt av fysikkens lover, som jordskjelv og vulkanutbrudd.
• Fossiler i bergartene avsatt lenge før mennesker eksisterte, at den fysiske døden var naturlig lenge før synd hos mennesker var et tema.
• Antropologien antyder at utviklingen av dyrelivets mange fasetter også har skjedd blant menneskeartene.

Skapelsesteologiens kvaler

Skapelsesberetningene sier ikke at alt var perfekt, men at det Gud skapte var godt. I lys av vitenskapen er det vanskelig å påvise at Paradiset noen gang har eksistert på jorden. Videre er det ikke grunnlag for å påstå, som noen gjør, at syndefallet har endret naturens fysiske lover, for å forklare fysisk død, sykdom eller naturkatastrofer. Det samme gjelder menneskers legning, hvor ca. 5 prosent er ikke heterofile. Naturen er mangfoldig, og må ikke tvinges inn i et ønsket teologisk og moralsk tankesett påvirket av gamle lovtekster.

For redaktørene av Mosebøkene var det viktig at det ble født så mange barn som mulig for å sikre samfunnets patriarkalske struktur. Her var det ikke plass til å akseptere ikke-heterofile relasjoner, eller at mannens sæd gikk til spille og ikke førte til befruktning.

Vår kontekst er annerledes, og jeg har opplevd på nært hold hvordan de tradisjonelle holdningene til homofili har ført til mye skade, både hos dem som er ikke-heterofile, deres familier og samfunnet forøvrig.

En bedre byggestandard

Menneskehetens og åpenbaringens historie er begge karakterisert av utvikling over tid. Vi lever nå under den nye pakten og våre liv skal ikke styres av regler og forbud, men av kjærlighet og trofasthet, som skaper den renheten som Loven aldri maktet å skape. Datidens jødiske ledere viste tydelig hvordan tradisjonens gamle vinsekker ikke tålte Jesu nye vin. De dyrket ordet, men ikke Ordet, og hørte ikke profetenes etiske rop.

Tradisjonens bremsende effekt er et kjent fenomen i kampen mot slaveri, for kvinnelige prester osv. Det er bare relativt nylig at teologer, på tvers av kristne konfesjoner, har vist hvordan ikke-heterofile har sin rettmessige plass hos Gud, gjennom en inkluderende tolkning av Skriften og med fokus på trofaste, kjærlighetsrelasjoner.

Som både geolog og teolog mener jeg at dette er et godt eksempel på hvordan man bygger et bedre hus på Bibelens grunn.

Jesus sa «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus (Joh. 17.3)». Det gamle testamentets tekster skal bare brukes i byggearbeidet i den grad at de legger til rette for vårt forhold til den treenige Gud og Guds rikes vekst. For meg handler Bibelens fortellinger mer om at vi er på vei til Paradis, og mindre om Paradis tapt; mer om å bli Kristus lik, mindre om kontroll av andres synd.